Mindre elg i Norge og Sverige har delvis sammenheng med at det er blitt mer ulv, bekrefter ny norsk-svensk forskning. Der ulven tar mest elg, blir det minst dyr igjen til jegerne. Tre av fire elg som drepes av ulv er antakelig kalver som denne. (Foto: Barbara Zimmermann)
Slik påvirker ulven elgjakta
Rovdyrets tilbakekomst har ført til mindre elg i skogen.
Antallet elg som skytes i Norge og i nabolandet vårt Sverige har gått ned.
Størst har reduksjonen vært de siste årene og i områder der ulven har etablert revirer.
Forklaringen på at det er blitt mindre elg er iallfall til en viss grad at det er blitt mye mer ulv, konkluderer ulveforskere ved Høgskolen i Innlandet (INN) og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU).
Jegerne dreper mest elg
Jegerne avliver fortsatt en god del mer elg enn hva ulven klarer. Også inne i de etablerte ulverevirene (se kart under) er det jegerne som tar mest elg.
I ulverevirer i Norge og Sverige tas i gjennomsnitt to til tre ganger flere elg av jegere enn av ulven, viser en av i alt tre nye studier på ulv og elg utført av forskerne ved INN og SLU.
Men den samme studien viser at ulvens uttak av elg kan variere mye innenfor et ulverevir.
Ulven er ikke så god til å beregne hvor mye mat den trenger. Den dreper like mye elg uavhengig av størrelsen på flokken, viser 2015-forskning fra Høgskolen i Hedmark.
I de delene av reviret hvor ulven forsyner seg med mange byttedyr – blir det minst igjen til jegerne.
Disse tallene er forskerne kommet fram til:
Ulven avliver i gjennomsnitt 7–8 prosent av elgbestanden i et ulverevir hvert år.
Jegerne avliver 15–19 prosent av elgbestanden i de samme revirene hvert år.
Ulvens viktigste byttedyr er elg. Her en hannvalp i Bograngenreviret i Finnskogen som ble GPS-merket av forskerne nå i vinter. (Foto: Barbara Zimmermann)
Jakttrykket større enn predasjonstrykket
Jegernes jakttrykk på elgen er dermed større enn ulvens predasjonstrykk på elgen– også inne i ulverevirene.
Samtidig finner forskerne altså at variasjonen er stor.
– Forskningen vår viser at det er en variasjon i jaktuttaket innenfor ulverevirene som delvis kan forklares av ulvens ujevne bruk av arealene, sier Barbara Zimmermann, forsker ved Høgskolen i Innlandet, i en pressemelding fra INN.
Til bildet hører det at i noen ulverevirer i Skandinavia, så tar bjørn enda mer elg enn ulven.
Bjørnen våkner fra dvale en gang i mars, og da er den sulten.
Det fører til at bjørn, ulv og jegere i noen områder sammen avliver opp mot 30 prosent av all elg hvert år.
Annonse
– I områder der det er både ulv og bjørn betyr det færre kalver per ku. Dette vil naturligvis påvirke jaktutbyttet også for jegerne, sier Håkan Sand, forsker ved SLU i denne forskning.no-saken fra 2017.
Påvirker jaktstrategier
Denne forskningen har også slått fast at ulven nå påvirker elgjegernes jaktstrategier.
Både i Norge og Sverige har jegere selv satt i gang tiltak for å øke antallet elg.
Kartet viser den offisielle ulvesonen (gult) og kartlagte ulverevirer i Norge og langs grensen mot Sverige sist vinter. Revirgrensene er minimumsgrenser. Ulven beveger seg altså utenfor disse områdene. (Data og illustrasjon: Høgskolen i Innlandet/rovdata.no)
En strategi er å skyte flere kalver, framfor voksne dyr. En annen strategi er å skyte færre elgkuer, for å øke produktiviteten i elgstammen.
Begge deler kan være effektivt.
Antakelig er minst tre firedeler av all elg som tas av ulv unge elgkalver. Om også jegerne holder seg unna reproduktive elgkuer, har forskerne beregnet at elgbestanden tåler en reduksjon på hele 40 prosent hvert år uten at den blir redusert.
Referanser:
Camilla Wikenros m. fl: «Tildelt, sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige. Utredning om ulv og elg del 1», forskningsrapport fra Høgskolen i Innlandet. Rapporten.
Barbara Zimmerman m. fl:: «Elg i ulverevir: predasjon og elgjakt. Utredning om ulv og elg del 2», forskningsrapport fra Høgskolen i Innlandet. Rapporten.
