Over halvparten av verdens befolkning bor i byer. Og flere skal det bli.
FN anslår i denne 2018-rapporten at 55 prosent av oss lever i urbane strøk i dag, mens tallet vil nærme seg 70 prosent i 2050.
Samtidig finnes det mye forskning som antyder at folk har behov for natur. Studier har for eksempel vist at det å være i grønne omgivelser er koblet til mindre stress og depresjon, mer lykkefølelse, skjerpet oppmerksomhet og bedre helse.
Og nå kommer enda to studier som peker i samme retning.
Lykken er et grønt nabolag
Victoria Houlden fra britiske Newcastle University og hennes kollegaer har undersøkt om nærhet til grønne områder har noe å si for mentalt velvære.
Forskerne brukte data fra ulike kartlegginger av bosted og mental helse hos over 25 000 personer i London.
Resultatet viste at tilfredshet med livet, og følelsen av lykke og verd økte jo større grøntområder som fantes innen 300 meter fra bostedet. Tendensen så ikke ut til å skyldes faktorer som sykdom, levestandard, økonomi eller sosial status.
Glade pip fra parken
Den andre studien kommer fra Aaron J. Schwartz fra amerikanske University of Vermont og hans medarbeidere. De har angrepet saken på en helt annen måte. Forskerne brukte en lang liste over ord til å analysere det følelsesmessige innholdet i twittermeldinger som ble sendt ut i San Fransisco mellom 19. mai og 2. august i 2016.
Siden meldingene merkes med sendested, kunne Schwartz og co se om følelsene i meldingene var annerledes når personene var i en av byens parker, sammenlignet med før og etterpå.
Det viste seg altså at tweetene som ble sendt fra parken var vesentlig gladere enn meldingene før og etter. Ord som «vakkert» og «gøy» ble oftere brukt i parken, mens «nei» og «kan ikke» og var mindre i bruk. Den gode stemningen fra parken så ut til å holde seg i en time eller to etter besøket.
Stemmer med tidligere forskning
Geir Aamodt, professor ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU, er ikke så overrasket over resultatene.
– Dette stemmer godt med den kunnskapen vi har fra før. Det er kjent at grønne områder påvirker helsa.
En oppsummering av forskningen på feltet fra 2018, publisert i tidsskriftet Environmental Research, konkluderte med at grøntområder ser ut til å ha mange ulike positive helseeffekter.
Oppsummeringen påpeker imidlertid også at det er mye usikkerhet knyttet til mange av studiene. Det gjelder også de to nye undersøkelsene, forteller Aamodt fra NMBU.
Vet lite om kvalitet
– Twitterstudien er original og utforskende, og antallet tweeter og personer er stort, sier Aamodt.
– På den annen side vet vi ikke så mye om utvalget annet enn at de twitrer.
Vi kjenner verken alder, kjønn eller utdanning til de som var med. Eller hvor glade de personlig var i parker.
– Kan det være andre ting som gjør at tweet-innholdet endres når vi kommer i parker? Fravær av støy er jo en mulighet.
Studien fra London, på sin side, er stor og forskerne bruker gode data, ifølge Aamodt. Men den måler bare størrelsen på de grønne områdene rundt deltagernes adresser, ikke spesielle kvaliteter ved det grønne.
Dermed er det umulig å si hva som hadde innvirkning. Var det grønnfargen på trærne langs gata? Eller mulighetene til en rusletur i en park?
Resultatene viste dessuten at det var forskjeller i effekten i ulike deler av byen. Hadde det noe å gjøre med kvaliteten på grøntområdene?
Komplisert bilde
Variasjoner i resultatene fra sted til sted og fra studie til studie, er også ganske typisk for forskningen på virkningen av grøntområder.
Dette viser rett og slett at verden er komplisert, mener Aamodt.
– Mange ting påvirker mental og somatisk helse. Grønne omgivelser er en liten del. Grøntområder er ingen vidunderkur mot all sykdom, men de er viktige for et godt samfunn, sier han.
Fortsatt vet vi også altfor lite om hvilke mekanismer som gjør at grøntområder er bra for helsa, og dermed hva et godt grøntområde bør inneholde.
Mer fysisk aktive med park?
Det finnes flere tenkelige forklaringer på den positive effekten, ifølge Aamodt.
Parker og grøntområder kan for eksempel invitere til mer fysisk aktivitet, som igjen gir bedre helse. En fin park kan også bli en møteplass i nabolaget. Vi vet at sosial kontakt og mindre ensomhet er positivt for helsa.
Det kan dessuten tenkes at biologiske mekanismer ligger bak effekten. Noen forskere mener at vi mennesker har behov for kontakt med natur, siden det jo er i naturen vi har utviklet oss.
På den annen side er det også mulig at effekten av grøntområdene ikke skyldes det grønne i seg selv, men fraværet av andre helseskadelige faktorer, som støy eller svevestøv.
Ikke for mye grått
Aamodt og andre forskere ved NMBU gjør nå flere studier for å finne dypere kunnskap om hvordan omgivelsene våre påvirker oss. Det er ikke så enkelt som at vi får bedre helse, jo mer grønt vi har rundt oss.
– En undersøkelse viser for eksempel at jo mer grønt det var i omgivelsene, jo høyere vekt hadde ungdommer.
– Vi tror dette kan skyldes at det er snakk om mindre helsefremmende grøntområder.
En ungdom som bor i et hus omgitt av natur, går ikke nødvendigvis mer på tur i skogen. Men en ungdom i Oslo som har en stor park i nærheten, vil kanskje oftere bevege seg ute.
Konklusjonen så langt må være at omgivelsene våre ikke bør bli for grå, mener Aamodt.
– Du har en avveiing. Vi ønsker å ha kompakte byer, der mange mennesker kan bo. Men kunsten blir å lage dem med gode grøntområder, som sammen med andre bystrukturer skaper helsefremmende nærmiljø.
Referanser:
A. J. Schwartz, P. S. Dodds, J. P. M. O'Neil‐Dunne, C. M. Danforth, T. H. Ricketts, Visitors to urban greenspace have higher sentiment and lower negativity on Twitter, People and Nature, august 2019.
V. Houlden, J. Porto de Albuquerque, S. Weich S. Jarvis, A spatial analysis of proximate greenspace and mental wellbeing in London, Applied Geography, august 2019. Sammendrag.
