Situasjonen var typisk for et fenomen mange nå kan navnet på: underkjølt regn.
Men egentlig var det ikke underkjølt regn som gjorde at det ble så glatt denne dagen.
Det var ganske enkelt regn som frøs når det traff bakken.
Vann som fryser på bakken
– Fenomenet som ofte omtales som underkjølt regn er i virkeligheten to litt ulike fenomener, forklarer statsmeteorolog Rafael Escobar Løvdahl hos Meteorologisk institutt i Oslo.
Etter at det mandag var minus 8 grader over deler av Østlandet, ble det tirsdag morgen varmegrader og lett regnvær. Kaldfronten var erstattet av en varmfront.
– Varm luft passerer i høyden. Den har med seg litt nedbør. Når denne nedbøren treffer den kalde bakken hvor telen har rukket å sette seg, fryser den til is.
Kalde regndråper og kald bakke
Den andre varianten av fenomenet er litt mer komplisert, for da snakker vi om underkjølt regn.
Regnvann kan nemlig bli kjølt ned til - 40 °C oppe i atmosfæren – uten å fryse.
Når dette kalde regnvannet treffer en bakke som holder under 0 °C, ja så fryser det momentant til is.
Er det underkjølt regn så er det altså ikke bare bakken som er kald og som gjør at vannet fryser, regnvannet som treffer bakken er i tillegg iskaldt.
Fryser momentant
Når regn treffer en overflate og straks fryser, så dannes det en ishinne som følger formen på overflaten. Det blir et sammenhengende islag – og det kan bli veldig glatt.
Men glattheten varer ofte bare en kort stund. For dette fenomenet inntreffer jo når kald luft er erstattet av varm luft. Så siden lufta er varm, så smelter islaget stort sett raskt.
Biler havner i grøfta
Konsekvensen av underkjølt regn – eller av regn som fryser på bakken – er glatte veier og fortau. Du ser lette kollisjoner, biler som havner i grøfta og fotgjengere som stavrer seg fram på fortau og veier som kommunen ikke har rukket å strø eller salte.
Men regn som fryser kan også ramme på andre måter.
Kanskje har du i skogen sett trær dekket med så mye is at grenene nesten knekker. Planter kan bli skadet av frosset regn om de ikke tåler vekten av isen. Kraftlinjer kan bli dekket av så mye is at tyngden får stolpene til å knekke.