Kontinentplaten med India ble både trukket og skjøvet nordøstover for 80 millioner år siden. Derfor skjøt India så stor fart før kollisjonen med Europa og Asia som skapte Himalaya. (Foto: Sudan Shrestha)
Råseilas mot kontinentkrasj
India rullet fram på et smalt flak mellom to lavastrømmer. Det kan forklare farten før krasjet som fortsatt løfter Himalaya.
Når to store båter krasjer, er resultatet skremmende. Jo større fart, desto mer krøllete metall.
Når to kontinenter krasjer, er resultatet fryktinngytende. Jo større fart, desto mer krøller jordskorpa seg.
Himalayas forrevne tinder krøller seg fortsatt opp etter det seineste kontinentkrasjet i jordas historie.
Ennå rystes Himalaya av jordskjelv når den indiske kontinentplaten glir inn under Asia. Resultatet ser vi blant annet i de tragiske hendelsene i Nepal nylig.
Seilas over Tethyshavet
Hadde det funnes geologer for 80 millioner år siden, ville de kunnet se hva som var i ferd med å skje. Men lite kunne de gjort for å hindre det.
Som et enormt Titanic seilte det indiske kontinentet ustoppelig på lavastrømmene. Det hadde brutt løs fra superkontinentet Gondwana i Antarktis.
Kursen var satt nordøstlig over det forhistoriske Tethyshavet mot Europa og Asia, det som kalles Eurasia. Så – ganske plutselig – skyter det fart.
Nytt svar på gammel gåte
Skjønt – plutselig? Geologien jobber sakte. Det tok noen millioner år. Toppfarten var heller ikke noe for en moderne kappseilas – 15 centimeter i året. Likevel, det er rundt fire ganger vanlig marsjfart for kontinenter.
Hvorfor dette plutselige hastverket? Tidligere trodde forskere at det skyldtes en oppstrømming av lava fra jordas dyp. Problemet er bare at slike oppstrømminger tar slutt etter bare et par millioner år. India holdt dampen oppe minst ti ganger så lenge.
Nå har en gruppe amerikanske forskere fra Massachusetts Institute of Technology kommet opp med et nytt svar. Svaret fant de ikke nede under havbunnen. De fant det høyt oppe i Himalaya.
Klatret i gammel havbunn
Selv toppen av Mount Everest er kalkstein fra gammel havbunn. Her oppe, halvveis mot himmelen, smuldrer rester av livet i det varme fortidshavet.
I 2013 dro forskerne til Himalaya for å samle stein og måle magnetismen i den gamle havbunnen.
Nå er resultatene klare. India skjøt fart fordi det både fikk skyvkraft og trekkraft på en gang, sier artikkelen i tidsskriftet Nature Geophysics.
India på et flak
Jordskorpa driver som isflak et hav av lava. I Tethyshavet lå India på et slikt flak. Der flakene møtes, glir ett flak under et annet, smelter og blir til lava. Det kalles en subduksjonssone.
Annonse
I Tethyshavet var det to slike subduksjonssoner, en foran og en bak flaket med India. Den bakerste dyttet seg innunder India. Den fremste trakk India inn under seg. Begge bevegelsene gikk i samme retning – mot Eurasia.
Farten økte da da de to subduksjonssonene gled lengre fra hverandre og ble smalere. Hvorfor?
Kontinentplatene (brune) glir innunder hverandre i subduksjonssoner. Øverst er subduksjonssonene tett ved hverandre og lange. Det lager en trangere kanal (gul) for lavaen som må strømme ut. Nederst er sonene lengre fra hverandre og smalere. Da blir kanalen bredere og kortere. Lavaen flyter lettere, og kontinentplaten skyter fart.
Som honning i rør
Området mellom sonene ble fylt av ny, smeltet jordskorpe da flaket bakenfor skjøv seg innunder. Denne nye lavaen måtte ha et sted å unnslippe. Hvis ikke, ville bevegelsen stoppe.
Lavaen tøt ut på sidene. Slik sett var området mellom sonene et rør, der lavaen tøt ut på tvers.
Tenk på lavaen som honning, foreslår forskerne. Jo smalere soner, desto kortere rør. Jo større avstand mellom sonene, desto bredere rør. Honningen glir lettere gjennom et kort og bredt rør enn gjennom et tynt og smalt.
Denne forklaringen holder for hele den lange perioden som India holdt stor fart mot kontinentkrasjet – fra 80 til 40 millioner år tilbake i tida.
Referanse:
Oliver Jagoutz mfl.: Anomalously fast convergence of India and Eurasia caused by double subduction, Nature Geoscience, 4.5.2015, doi:10.1038/ngeo2418, sammendrag.
