Vinterblom er en av planteartene som spirer først i Danmark. (Foto: JGade / Shutterstock / NTB scanpix)

Spør en forsker: Hvordan overlever spirende planter den kalde snøen?

Naturen har utstyrt planter med en smart mekanisme som gjør dem i stand til å overleve snø og kulde.

Dagene har blitt lengre, og temperaturene har blitt mildere. Det er vår, sier kalenderen.

Det samme vitner plantespirene i bakken om.

Men så kommer snøen. Plutselig. Den legger seg som et tungt, hvitt teppe på snøklokker og krokuser.

Man skulle tro de døde av det – men nei!

Sheila Wichmann har skrevet til videnskab.dk-redaksjonen og spurt hvordan plantespirene i hagen overlever snøen.

Vi har sendt spørsmålet videre til to plantebiologer. Det korte svaret er at plantene overlever takket være en spesiell væske, som kan sammenlignes med det du heller på bilen din, for at kjølevæsken ikke fryser.

Snøen hjelper plantene

Man skulle tro at snø er et stort problem for plantene. Men det avkrefter biologene.

– De plantene som er fremme nå, kan overleve kulde. Og snøen er faktisk ikke det verste, for den beskytter plantene mot solen, sier Poul Erik Jensen, professor i plantebiologi ved Københavns Universitet.

Solen som skinner på plantene, er for tøff for vinter- og vårplantene. Derfor må de omsette energien til varme, og det er krevende. Men snøen kan beskytte mot strålene.

– Når det er så kaldt, kan ikke plantene drive fotosyntese. Temperaturen er for lav til at de prosessene kan fungere, sier Jensen.

Frost-beredskap, sett i gang!

Den store trusselen for plantene er ikke snø, men derimot frost. Streng kulde bremser de biologiske prosessene som gir næring til plantene, forklarer Mathias Neumann Andersen, som har forsket på plantefysiologi ved avdeling for agroøkologi ved Aarhus Universitet i Danmark.

– Snø isolerer, så det ikke blir så kaldt for planten som det ellers ville ha vært, sier han.

Men når det blir for kaldt, har naturen utstyrt plantene med en smart mekanisme.

– De overlever ved hjelp av noen kjemiske stoffer som gjør at plantenes væsker ikke fryser til is, sier Poul Erik Jensen.

De plantene som titter frem tidlig på året, er derfor noen ganske seiglivede varianter.

– Mange av plantene tåler både to, tre og fire minusgrader. Men blir det kaldere vil cellene i plantene sprenges, sier Andersen.

Tærer på depotene om vinteren

Når vi skifter fra høst til vinter, visner plantene. Men under bakken gjemmer det seg røtter, knoller, frø og løk.

– Om vinteren går plantene i dvale. De tærer på et lager av stivelse og olje som de har bygget opp fra året før. Depotene med næring holder dem i live fram til de kan spire frem igjen, sier Jensen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS