Til venstre ser du brunstorkenebb, en utenlandsk hageblomst som har blitt populær i Norge. Den kommer fra sør i Europa. Til høyre ser du den norske blodstorkenebben, som vokser vilt på mange steder i Norge. - Bruk heller den norske planten, mener botaniker Kristina Bjureke. (Foto: Nova / Bjoertvedt - Wikipedia)
Til venstre ser du brunstorkenebb, en utenlandsk hageblomst som har blitt populær i Norge. Den kommer fra sør i Europa. Til høyre ser du den norske blodstorkenebben, som vokser vilt på mange steder i Norge. - Bruk heller den norske planten, mener botaniker Kristina Bjureke. (Foto: Nova / Bjoertvedt - Wikipedia)

- Kjøp ikke utenlandske frø, men hent heller i norsk natur

Hagesentrene selger massevis av frø til importert storkenebb, men du finner mye bedre blomsterfrø rett utenfor hageporten.

Published

Brunstorkenebb i Norge

Brunstorkenebb står oppført i Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus, en oversikt som Kristina Bjureke var med på å utarbeide. Hun understreker at det foreløpig bare er på Nesodden at arten oppfattes som en trussel for andre, naturlig forekommende arter, men at den er til observasjon også andre steder – med tanke på såkalt svartelisting. 

Den utenlandske brunstorkenebb Geranium phaeum har de siste årene blitt en populær hageblomst. Frøene selges på hagesentrene.

Et sted på Nesodden har brunstorkenebben blitt så dominerende at hageeiere blir oppfordret til å bekjempe planten, slik at den ikke skal fortrenge lokale blomster og spre seg videre ut i naturen. 

Brunstorkenebb er naturlig hjemmehørende i Mellom- og Sør-Europa. Mens blodstorkenebben er helnorsk.

- Du sparer penger og får vakrere hage om du henter frø i norsk natur, sier botaniker og universitetslektor Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum i Oslo. 

Kristina Bjureke fra Naturhistorisk museum i Oslo beundrer den norske blodstorkenebben i en botaniske hage i St. Louis, USA. (Foto: NHM)
Kristina Bjureke fra Naturhistorisk museum i Oslo beundrer den norske blodstorkenebben i en botaniske hage i St. Louis, USA. (Foto: NHM)

En norsk art

Blodstorkenebb Geranium sanguineum er vanlig i kystnære områder på Østlandet og langs kysten til Hordaland.  Blomstene er rosa-røde. Vanlige voksesteder er tørre og sydvendte bakker, strandberg og i varme skogkanter.

– Jeg synes det fineste med blodstorkenebb er at den begynner å blomstre allerede i mai og holder på helt til oktober, sier Kristina Bjureke, og understreker at den både blomstrer lenger og har en mer iøyenefallende farge enn den importerte slektningen.

Siden år 2000 har hun høstet blodstorkenebbfrø på øyene i Oslofjorden. Disse har gartnere har dyrket i Botanisk hage. 

Ut fra denne erfaringen har hun følgende tips og råd til hageeiere som vil satse på blodstorkenebb:

Ta frø tidligst i august!

Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum i Oslo har i mange år forsket på naturmangfold, og sjeldne og truede arter i norsk natur.  (Foto: Dag Inge Danielsen)
Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum i Oslo har i mange år forsket på naturmangfold, og sjeldne og truede arter i norsk natur. (Foto: Dag Inge Danielsen)

– Når du skal ta frø, er det viktig at du venter til frøene er godt modne litt utpå høsten. Tidligste mulighet er i august. Frøene skal ikke være grønne, men brune og tørre.  Og du må passe på å ta frø på en tørr dag, ikke en regnværsdag.

Videre er det viktig å ikke bruke plastposer, men konvolutter eller kaffefilter eller noe annet av papir. Frøene skal oppbevares kjølig og tørt, og gjerne mørkt, gjennom vinteren. 

Solrike skråninger

Frøene kan sås i potter inne på ettervinteren eller tidlig på våren.  Etter hvert bør pottene settes ut, slik at frøene får en kuldeperiode, noe mange norske ville plantearter trenger for å spire.

Når det blir varmt i mai er det på tide å plante ut storkenebbene. Man bør velge solrike skråninger med lett og ikke altfor næringsrik jord og med god drenering.  Plantene kan virke små og puslete til å begynne med, men vokser seg fint til og danner tuer og små kratt etter hvert. 

Blodstorkenebb tåler vind og tørke, de er vant med klimaet langs kysten i vårt land. De kan også fungere  som bunndekker, om du har en skråning du vil beplante.  

- Tenk som en husmann

 – Først og fremst mener jeg hageierne bør velge blodstorkenebb fordi de får en vakker, fargesterk blomstring gjennom hele sommeren, men også fordi de da bidrar til å bevare artsmangfoldet, sier Bjureke. 

- Hvorfor alltid plante utenlandske arter når vi har så mange flotte blomster her i landet? Våre norske arter er tilpasset vårt klima og overlever lettere enn fremmede arter. 

Arter fra land som ligger på samme breddegrade som oss kan spre seg ut i naturen og bli en trussel mot det norske artsmangfold.

- Jeg synes vi bør tenke som en fattig husmann ville ha gjort for 200 år siden. Da hentet de blom

ster fra naturen når de anla en hageflekk.

- I Oldemors hage her i Botanisk hage har vi flere eksempler fra Østlandet på ville blomsterplanter som ofte ble tatt inn i hagene, som ballblom, fjellflokk og tveskjeggsveronika.

Unngå rødlistearter

– Er det fritt fram å hente frø i naturen?

– Ikke av fredede arter. Disse er det forbudt å høste frø av, sier Bjureke.

Hun anbefaler på det sterkeste at man ikke tar frø av rødlisteartene heller, de som er regnet som sjeldne og truede, 

Du finner ut hva som er fredet og rødlistet på Artsdatabankens nettsider.

Men det finnes mange andre vakre og vanlige arter som du kan velge isteden, mener botanikeren, og foreslår prestekrage, engtjæreblom, engnellik, engknoppurt og blodstorkenebb.

- Det er viktig at man ikke henter frø langveisfra, men i nærområdet. Som en tommelfingerregel kan vi si at man bør høste frø i samme fylke eller region. Hvis man bor på Østlandet og henter frø fra Vestlandet, vil det være en annen genetisk variant som ikke er tilpasset forholdene på Østlandet.