Løste gåten om de mystiske sirklene ved Møns Klint
Sirkler av ålegress ved Danmarks høyeste klippevegg har vakt forundring siden 2008.
Sulfid er et problem på verdensplan
Ålegress er en truet plante over hele verden. Og mange steder er det sulfidet som er problemet.
Sulfid dannes ofte der oksygen forsvinner fra havbunnen. Det skjer for eksempel når havbunnen tilføres store mengder organisk materiale som drivalger eller plankton som vokser raskt når vannet tilføres næringsstoffer fra landbruket. Tilførsel av næringssalter og partikler kan også komme når det for eksempel ryddes land ved kysten. Når vegetasjonen er borte, har jorden problemer med å holde på partiklene sine, som så kan strømme ut i vannet.
Dette er for eksempel et problem i Australia, hvor byer vokser raskt langs kystene.
[gallery:1]For seks år siden tok en turist ved Møns Klint, på øya Møn sør for Sjælland, et bilde av noen gåtefulle mørke sirkler i vannet.
Sirklene kom tilbake i vannet i 2011. Og det var så mange at sirklene begynte å florere i media. Biologene konkluderte med at sirklene bestod av ålegressplanter, men de kunne ikke forklare hvorfor plantene vokste i sirkler.
Nå mener forskere fra Københavns Universitet og Syddansk Universitet at de har forklaringen.
– Det har ikke noe med verken bombekratere eller landingsmerker å gjøre. Og heller ikke med hekser, som jo har fått skylden for å stå bak lignende fenomener på land – tenk for eksempel på de velkjente hekseringene i gressplener, sier biologene Marianne Holmer fra Syddansk Universitet og Jens Borum fra Københavns Universitet i en pressemelding fra Syddansk Universitet.
Giftig stoff
De underlige sirklene i havet kan være opp til 15 meter i diameter. Inne i sirklene er det svært lite ålegress.
– Vi har undersøkt mudderet som samles inne i en ålegressirkel og kan se at det inneholder et stoff som er giftig for ålegresset. Dette mudderet finnes bare inne i sirkelen, forklarer Marianne Holmer og Jens Borum i pressemeldingen.
Giften er sulfid. Det er et stoff som hoper seg opp i havbunnen utenfor Møns Klint fordi den er svært kalkrik og fattig på jern.
– De fleste stedene blir mudderet skylt vekk fra havbunnen, men på samme måte som trær kan holde på jord i en utsatt fjellskråning, kan ålegressplantene holde på mudderet. Og derfor samles store konsentrasjoner av sulfidholdig mudder ved ålegressplantene, forklarer forskerne.
Slik blir sirkelformen skapt
Sølelaget er tynt i den ytterste kanten av sirklene. Her er det ikke noe sulfid, og derfor vokser plantene tett og raskt. Men litt inne mellom plantene blir mudderlaget tykkere, og sulfid hopes til opp konsentrasjoner som blir giftige.
Jens Borum og Marianne Holmer forklarer i pressemeldingen at det er ålegressets vekstform som skaper sirklene. Når sulfidets giftige virkning setter inn, starter den i den eldste – noe som vil si innerste – plantene, fordi det er her det er mye mudder og det frigis mest som det giftige stoffet.
– Sluttresultatet er altså sirkelformen, hvor bare kanten av sirkelen overlever – akkurat som hekseringer i en gressplen, uttaler forskerne i pressemeldingen.
Enger av ålegress vokser i store deler av verden. De fungerer som hjem for mange forskjellige smådyr, filtrerer vannet og holder på karbon og næringssalter. Engene er truet nesten over alt i verden.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
