Få fruktbare hunner og kraftig reduserte leveområder truer med å utrydde den ville tigeren. Ny rapport anslår at tigeren nå bare lever i seks prosent av dyrets opprinnelige leveområder.
JensUrthjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den ville tigeren lever nå bare i seks prosent av de områdene hvor den tidligere fantes. Krypskyting, skoghogst og menneskets befolkningsvekst er de største truslene. (Foto: Wikimedia Commons)
Tigrenes tilfluktssteder
Forskerne mener India er det viktigste landet for konserveringsinnsatsen. Det finnes 18 steder hvor tigeren fremdeles trives.
Deretter følger Sumatra med åtte steder. Russland og Øst-Asia har til sammen seks.
Tony fra Frosties-pakken, Shere Kahn fra Jungleboken og Tigeren fra Tommy og Tigeren er alle udødelige figurer.
Virkelighetens tiger er ikke like udødelige.
Det anslås at bestanden nå er nede på 3 200 tigere og at bare 1 000 er fruktbare hunner.
Seks prosent
Den ville tigeren er nå så truet at den bare finnes i seks prosent av de områdene hvor den burde kunne leve. En ny rapport identifiserer 42 områder hvor konserveringsinnsatsen skal konsentreres.
Krypskyting, skoghogst og mennesker som bosetter seg på tigerens revir har tvunget den ville tigeren vekk fra store områder.
– Utfordringen er enorm. Til gjengjeld er løsningen effektiv og ikke spesielt komplisert, sier Joe Walston, leder av Wildlife Conservation Societys asiatiske del og leder av forskningen bak rapporten i PLoS.
Løsningen WCS forslår er å intensivere den nåværende innsatsen med 35 millioner dollar. De initiativene som allerede er iverksatt virker, men for å gi tigeren en sjanse må man altså intensivere innsatsen. Den samlede innsatsen vil da bli på 82 millioner dollar, 470 millioner kroner.
Tiger-initiativet
Global Tiger Initiative (GTI) er navnet på en internasjonal organisasjon som arbeider med å bevare den ville tigeren.
Organisasjonen fokuserer på seks områder:
1) Kunnskap. GTI arbeider med å få den nyeste kunnskapen ut til forvalterne av tigerreservatene, slik at alle som arbeider med tigere, alltid har den nyeste kunnskapen.
2) Håndhevelse av loven. Manglende håndhevelse av lover, etterforskning og domfellelse er med på å øke trusselen. GTI arbeider med å utdanne personale og oppfordrer land til å øke innsatsen på området.
3) Redusere etterspørselen. Knokler og organer fra tigeren brukes fremdeles som bestanddeler i medisin i store deler av de landene hvor tigeren lever. Derfor lanserer GTI store informasjonskampanjer på TV, radio og internett som skal gjøre forbrukerne oppmerksomme på at etterspørselen på tigere til medisin går utover biologisk mangfold, og at det dessuten ikke er noen bevist virkning av dyremedisinen.
4) Beskyttelse av leveområder. Mennesker beveger seg mer og mer inn på tigrenes territorier. GTI argumenterer for at det blir en del av lovgivningen at det alltid skal tas hensyn til tigeren og andre truede dyrearter når det planlegges nye veier og annen infrastruktur.
5) Kreative løsningsmodeller. GTI arbeider med å gjøre beboerne omkring reservatene interessert i å redde tigeren. Det gjøres for eksempel med å gi dem jobber.
6) Kreativ økonomi. Tenker man kreativt, kan tigeren bli til penger. Det gjør man for eksempel med å la firmaer investere i tigerens leveområder mot at firmaene får lov å slippe ut mer CO2, eller man kan arrangere tigersafari.
Et spørsmål om vilje
Annonse
Forskerne har fokusert på å finne fram til en økonomisk holdbar løsning for alle nasjoner som har tigerbestander.
– Vi vet hvordan man redder tigeren. Vi har den nødvendige kunnskapen og verktøy – det vi mangler er politiske vilje og økonomisk støtte. Prisen for å redde et av dyreverdens store ikoner blir aldri for høy, mener Alan Rabinowiz, leder av organisasjonen Panthera.
Sikringen av tigerens siste tilfluktssteder er, ifølge forskergruppen, den mest effektive måten å forhindre utrydning.
