Øglene vil ikke rekke å tilpasse seg framtidas varme klima, ifølge ny studie. Innen 2080 kan en femtedel av artene være forsvunnet, mener forskerne.
CecilieCronwaldJournalistpraktikant, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En analyse av øglenes gener og arveforhold har vist at øglene ikke rekker å tilpasse seg de globale klimaendringene. (Illustrasjonsfoto: 1k3r (flickr) / CC BY-SA 2.0)
Høyere temperaturer betyr endrede betingelser for dyreartene på kloden.
Det kan bety en av to ting: Dyrene tilpasser seg, eller så dør de ut.
Nå viser en verdensomspennende studie, publisert i tidsskriftet Science, at øglene kan komme til å slite i kampen mot klimaendringene.
Forskernes analyse forutsier at omkring 40 prosent av alle lokale bestander vil være utslettet i 2080, og 20 prosent av artene vil være forsvunnet for evig.
– Det er sørgelige spådommer. Det er veldig mange arter som forsvinner, sier biolog Camilla Fløjgaard, som selv forsker i klimaendringer og biologisk mangfold ved Aarhus universitet.
Øglen er et av de første ofrene
Siden 1975 har forskere overvåket bestanden av øgleslekten Sceloporus på mer enn 200 steder i Mexico, og siden den gang er øglene forsvunnet fra mer enn tolv prosent av stedene.
Da forskerne undersøkte lokale temperaturmålinger, viste det seg en klar tendens: De stedene hvor temperaturen var steget mest siden 1975, var også de stedene hvor det var forsvunnet flest øgler.
Umiddelbart skulle man kanskje ikke tro at øgler er særlig følsomme overfor temperaturstigninger. De soler seg for å få den optimale kroppsvarmen, og kan greie seg lenge uten vann.
Men når kroppstemperaturen blir for høy, må øglene søke skygge og hvile for ikke å dø av varme. Dermed kan de ikke lete etter mat, og nettopp derfor kan øglene bli blant de første ofrene for klimaendringene.
Genetisk tilpasning klarer ikke henge med
(Illustrasjonsfoto: wwarby (flickr) / CC BY 2.0)
For å undersøke øglenes framtid kastet forskerne seg ut i et omfattende og detaljert arbeid. De fant steder hvor øgler var forvunnet siden 1975, og sammenlignet med temperaturendringer i den samme perioden, og de konstruerte mekaniske modeller som kunne settes ut i solen og simulere øglenes kroppstemperatur.
De undersøkte også om øglene hadde mulighet for å tilpasse seg varmen ved hjelp av seleksjon.
De så på hvor raskt øglene kunne reprodusere seg, og i hvilken utstrekning varmetoleranse var arvelig. På den måten fikk forskerne et mål for hvor mye dyrene kunne utvikle seg til å klare høyere kroppstemperaturer.
Konklusjonen var at øglene ville ikke vil kunne utvikle seg raskt nok.
Trusselen rammer hele kloden
Data fra resten av kloden bekrefter tendensen fra Mexico: Hvis temperaturen fortsetter å stige, tror forskerne bak denne undersøkelsen at mange øgler kan dø ut i store deler av verden.
Annonse
Det overrasker ikke Camilla Fløjgaard.
– I vår bransje må man være realist. Men jeg tror det kommer som en overraskelse for mange hvor ille det står til, sier hun.
Og problemene gjelder ikke bare øglene, det gjelder også mange andre dyrearter, forklarer Fløjgaard.
Hun forsker selv i hvilke europeiske pattedyr som er truet av klimaendringene.
– Det er særlig dyr med små utbredelsesområder som er sårbare overfor klimaendringer, forklarer hun.
– Vi har for eksempel undersøkt framtiden for desmanen, som er et lite mulvarplignende pattedyr. Den lever bare i et område omkring Pyreneene, og når temperaturen stiger og det kommer mindre nedbør, så vil den ikke kunne overleve, sier Fløjgaard.
En dyster framtid
Klimaendringer kan ramme dyrene hardt. Temperaturstigninger kan skje så raskt at de ikke rekker å tilpasse seg genetisk. I tillegg har vi mennesker gjort det vanskelig for særlig pattedyrene å søke mot kaldere områder.
– Tidligere var det mulig for dyrene å flytte seg tusenvis av kilometer, men i dag ligger det motorveier, landbruk og industri som forhindrer dyrene i å flytte med klimaendringene, forklarer Fløjgaard
Framtiden ser dyster ut, men den nye undersøkelsen kan være et skritt på veien til å hjelpe de truede dyrene.
Undersøkelsens spådommer kan være med på å vise hvor det er best å beskytte øglene, og hvordan man i det hele tatt best hjelper dem.
Camilla Fløjgaard er imponert over omfanget av undersøkelsen, og håper lignende metoder kan brukes til å kartlegge trusselen for andre dyr.
Annonse
– Det er slike metoder jeg nevner som det neste skrittet når jeg diskuterer med kollegene mine, sier Fløjgaard.
Om undersøkelsen
Forskerne har talt opp bestanden av øglen Sceloporus på mer enn 200 forskjellige steder i Mexico, og sammenlignet med tilsvarende opptellinger som går tilbake til 1975.
Resultatene ble sammenlignet med opplysninger fra lokale værstasjoner fra samme periode, og tilsvarende undersøkelser ble gjennomført for andre øgler i resten av verden.
For å undersøke hvordan øglene ble påvirket av temperaturstigninger, skapte forskerne en liten elektronisk øglemodell som etterlignet hvordan øglens kroppstemperatur ble påvirket av solen.
De plasserte de små modellene forskjellige steder i Mexico. Dels steder hvor øglene var blitt utryddet, dels steder hvor de fremdeles likte seg. Det viste seg at øglene ikke kunne leve på steder hvor de måtte søke skygge mer enn fire timer om dagen.
Forskerne undersøkte også øglenes arveegenskaper: Hvor raskt de reproduserte seg, og i hvilken utstrekning de kunne utvikle varmetoleranse fra generasjon til generasjon.
På den måten fikk forskerne et mål for hvor mye dyrene kan utvikle seg – for eksempel når det gjaldt kroppstemperatur. Svaret var: Ikke raskt nok.
