Danske forskere er bekymret for at verdifull kunnskap om bruk av palmer går tapt i takt med globaliseringen.
Anne MarieLykkegaardjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Biologisk mangfold:
For å måle biologisk mangfold ser man på et avgrenset område, hvor man teller opp antallet arter.
I en åker er det biologisk mangfoldet lavt, men i en skog er det høyt.
Forskerne mener det globale biologisk mangfoldet er i krise. De peker på at hvis det fortsetter å falle i samme tempo som i dag, vil vi i 2100 ha mistet 50 prosent av artene våre.
Dette skyldes at antallet mennesker stiger, noe som krever plass og ressurser.
Det er mange av arter som fortsatt ikke er kjent.
Man anslår at det finnes mellom 5 og 50 millioner arter, men bare 1,4–1,8 millioner er beskrevet.
Kilde: Den Store Danske og seniorforsker Ida Theilade ved Københavns Universitet.
Kulturelt mangfold:
Det kulturelle mangfoldet er også på vei ned. Det kan man se på språkene i verden. For tiden dør det ut om lag ett språk hver 14. dag fordi det blir slukt av globaliseringen.
Kilde: Seniorforsker Ida Theilade ved Københavns Universitet.
[gallery:1]Et nylig avsluttet prosjekt i fire søramerikanske land viser at palmen har hele 2262 forskjellige bruksmuligheter.
Mange lokalsamfunn har gjennom århundrer bygget opp spesialviten om hvordan man kan bruke palmene til å bygge hus, lage mat, flette kurver og mye annet.
Men kunnskapen står nå i fare for å bli glemt, mener den danske professoren i økoinformatikk og biologisk mangfold som står i spissen for prosjektet, Henrik Balslev ved Aarhus Universitet.
– Alle disse gruppene vi har besøkt, blir utsatt for påvirkninger fra utviklingsprosjekter som påtvinger dem vestlige normer og ideer. Da risikerer man at den opprinnelige kunnskapen går tapt, sier Balslev.
Mister kunnskap om biologisk mangfold
Palmen er viktig for lokalsamfunnene forskerne har undersøkt. De bruker blant annet bladene til tak, mens frukten utgjør en viktig del av kostholdet.
Stammesamfunnene i det nordvestlige Sør-Amerika er avhengige av palmeblader, som de bruker til å flette kurver av. Her er det Emberá-folket i Rio Purricha-reservatet som fletter kurver som senere blir solgt på markedet. (Foto: Rodrigo Cámara-Leret)
Sammen med doktorgradsstudent Rodrigo Cámara-Leret og andre forskere har Balslev de siste fem år besøkt Bolivia, Colombia, Ecuador og Peru. Her har de har gjennomført 2201 intervjuer blant 68 befolkningsgrupper.
Den kunnskapen som forskerne samlet inn, har de sammenlignet med kunnskap fra skriftlige kilder. Det var mye kunnskap som var udokumentert.
– Vi mister kunnskap om biologisk mangfold, og den trenger vi hvis vi skal forvalte naturen bærekraftig. Og en stor del av den kunnskapen ligger hos lokalbefolkningen, sier han.
Samme problem i andre land
Seniorforsker Ida Theilade ved Institut for Fødevare- og Ressourceøkonomi i Seksjon for Global Utvikling på Københavns Universitet er med på prosjektet. Hun mener problemet er enda større andre steder i verden.
– Hvis vi ser på Afrika, så vet man mye mindre om samspillet mellom mennesker og natur, fordi det blir forsket mindre der. I Sørøst-Asia hugges de tropiske skogene ned svært raskt, i takt med den økonomiske utviklingen. Her forsvinner de opprinnelige kulturene og kunnskapen raskt, sier Theilade.
Kunnskapen til stammesamfunnene må brukes aktivt hvis ressursene på kloden skal forvaltes mer bærekraftig, mener både Ida Theilade og Henrik Balslev.
– Beslutningstakerne må kjenne de naturlige ressursene hvordan de virker, og hva de betyr for folk. De må spørre dem hvilke verdier som finnes i skogen før de feller den for å dyrke mais – fordi de tror folkene i landsbyene trenger mais, sier Balslev.
Globaliseringen ensretter kunnskapen vår
Annonse
I FNs konvensjon om biologisk mangfold fra 1992 ble alle land forpliktet til å dokumentere naturkunnskap hos lokalbefolkningen.
Mange forskerne har bidratt til dette, men likevel er det mange lokalsamfunn som blir glemt, mener Balslev.
Ida Theilade er enig:
– Så snart man kommer inn i en globalisert verden, blir kunnskapen vår mer ensartet. Hvis vi ser på naturen, så er det lokale bruksmetoder som går tapt fordi man introdusert materialer som plastikk. Det skjer derfor et tap av kunnskap og man tar i bruk færre planter.
– Hvis plast blir introdusert i et lite stammesamfunn, så trenger ikke befolkningen flette kurver til å hente vann. Dermed overtar plasten en funksjon, og kunnskap blir langsomt glemt, sier hun.
Siste sjanse for å dokumentere kunnskap
Men hva har Sør-Amerikas palmer med oss i det kalde nord å gjøre?
Ganske mye, mener Henrik Balslev.
– Europa har mange forbindelser med landene i Sør-Amerika og får mange produkter derfra. Europa må ha kunnskap om de tropiske landene og hvordan de forvalter naturen. Selv om det er langt unna, er vi tett forbundet på grunn av globaliseringen, sier Balslev.
Og nettopp globaliseringen innebærer at forskerne verden over må komme i gang med å skrive ned viktig kunnskap om naturen vår.
– Det er en masse ny kunnskap som presser på. Det er siste sjanse for å få nedtegnet den opprinnelige kunnskapen, som vi kanskje vil trenge senere, sier Ida Theilade.
