I fjor høst skrev forskning.no om Akerselvas forvandling fra gammel og grå til grønn lunge gjennom Oslo - og fra fisketom til full av kreps, og med muligheter for laks- og ørretfiske.

Nå har 6000 liter natriumhypokloritt lekket ut fra et vannrenseanlegg øverst i løpet, og det meste av liv i den kjære Oslo-elva som renner fra Maridalsvannet og ut i Oslofjorden, er utradert.

Natriumhypokloritt er en kjemisk forbindelse som brukes i bleking og desinfeksjon. Stoffet gjør stor skade når det kommer i kontakt med organismer, før det raskt brytes ned.

Det meste av stoffet er nok allerede skylt ut, og sånn sett er elva klar for nye innbyggere. Nå må man bare vente på at økosystemet bygges opp ved hjelp av det som finnes igjen av liv, ifølge seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Torleif Bækken.

Elveapokalypse med noen gjenlevende

Og det finnes noen gjenlevende organismer etter utslippet. Av insektlarver og mark, som er blant dyra som fisken spiser, ser noen ut til å ha overlevd, ifølge Bækken.

- Det ser ganske likt ut nedover hele elva. Noen forskjeller er det, men det var det også fra før. Elva er fra før mer forurenset nederst, sier han.

Bækken mener man nå bare må vente og se hvordan bestandene i bunndyr, insektlarver og fiskearter tar seg opp i elva.

- Det er kanskje litt defensivt, men det vil komme av seg selv. Det tar gjerne litt tid, og man må antakeligvis sette ut fisk, etter hvert som bunndyrene i elva har kommet opp til levedyktige bestander.

- Men både kreps og andre arter som kommer fra Maridalsvannet, vil komme av seg selv etter hvert, sier Bækken til forskning.no.

Kan ta lang tid

NIVA ga ut en rapport om Akerselva i fjor. Der kom det fram at elva hadde fått forbedret kvalitet siden 1980-tallet, men bedringen var ikke enorm. Det kan ta lang tid å rense opp i byelver, ifølge Bækken.

- Byelver har ofte et komplekst forurensingsbilde, og det er mye som må gjøres. Det er kloakk som lekkes, utslipp fra industri og avrenning fra veier sier han.

- Erfaringsvis, hvor lang tid kan det ta før forholdene normaliseres i Akerselva?

- Det er ikke så mange eksempler å hente erfaring fra, men vi vet at det kan være vanskelig å få nye arter av bunndyr tilbake, sier Bækken.

- Laksen vil få lite å spise

Bunndyrsamfunnet utgjør en del av matfatet til fisken. Fordi elver og innsjøer har litt ulike arter av bunndyr, er det ikke slik at arter fra Maridalsvannet bare kan renne nedover og bosette seg i Akerselva.

Arter kan renne ned i Maridalsvannet fra andre elver, for så å fortsette ned i Akerselva, men det skal mye flaks til at dette skjer. Det er heller ingen sidebekker til Akerselva der bunndyr kan komme fra. Her må man håpe på at en bestand kan bygges opp av de som har overlevd, ifølge Bækken.

Insektlarvene kan øke bestanden via luftveien, via sine foreldres flyruter.

- Laks og ål kommer fra sjøen, så de kommer jo til å prøve seg som før, men det kan nok hende de vil synes at det er snaut med mat i Akerselva nå, sier han. 

Hvorfor så brå død?

- Det vi har sett i Akerselva er en svært toksisk kortidseffekt som har drept livet i elva på sin ferd nedover, sier Ketil Hylland.

Han er professor i toksikologi ved program for Integrativ Biologi på Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han ledet det nasjonale Miljøgiftsutvalget som overleverte en norsk offentlig utredning om emnet, til Solheim i november.

- Hypokloritt er veldig reaktivt - det vil si at det inngår veldig lett i kjemisk reaksjon med andre molekyler, sier Hylland.

- Når hypokloritt kommer i kontakt med overflaten på organismer, for eksempel gjellene til en fisk, oppstår det en toksisk reaksjon som gjør at cellenes membraner blir ødelagt.

- Men det som er viktig, er at hypokloritt også brytes ned relativt raskt, sier han til forskning.no.

Hylland understreker av natriumhypokloritt ikke må forveksles med klor.

- Det blir feil å kalle det som nå er tømt ut, for klor. Hvis vi tømte ut vanlig klor i ferskvann, ville være som å helle ut vanlig bordsalt – det har helt andre egenskaper enn hypokloritt, sier han.

Miljøgifter i elva

I 2009 kom resultatene fra en undersøkelse av miljøgifter i de to Oslo-elvene, Akerselva og Alnaelva. Den ble gjort i samarbeid mellom Statens forurensningstilsyn, NIVA, og Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Funnene viste at begge elvene holdt seg innenfor nivåene av nye organiske miljøgifter, som er normalt i urbane strøk.

En av metodene for å komme fram til funnene, var å sende ut spørreskjemaer til 313 virksomheter langs elvene. De ble bedt om å beskrive hvilke kjemikalier de brukte, hvordan disse ble samlet opp og lagret, og om de hadde utslipp.

Kartleggingen den gang viste at Akerselva kom litt bedre ut enn sin søsterelv.

Bedret vannkvalitet de siste årene

For flere av de nye miljøgiftene, som tetrabrombisfenol A, triklosan og siloksanen D4, ble det observert lave nivåer i begge elvene, heter det på Klima- og forurensningsdirektoratets nettsider.

– Det er færre aktive produksjonsvirksomheter langs Akerselva enn langs Alna. Det er derfor ikke uventet at nivåene i Alna er høyere. I tillegg er det gjennomført flere tiltak for å bedre vannkvaliteten i Akerselva. Det er positivt at vi nå ser effekter av dette arbeidet, sa SFT-direktør Ellen Hambro om funnene den gangen.

I Akerselva ble det registrert høye nivåer av kvikksølv, og dessuten kloakkrester ved ett punkt. Lekkasjen ble identifisert i et avløpsrør, som Oslo kommune satte gang tiltak for å utbedre.

Etter utslippet i forrige uke, er det igjen fare for at Akerselva skal leve opp til den gamle kjælebeskrivelsen, “du gamle og grå”.

De berørte parter i saken, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Friluftsetaten i Oslo og Niva møtte Vann- og avløpsetaten til et møte tirsdag middag for å drøfte på bredt grunnlag hva som kan og bør gjøres i tiden fremover for å bringe elven tilbake til sin opprinnelige stand, ifølge NTB.

Kilder:

Miljøgiftjakt i Akerselva. Artikkel på Klima- og forurensningsdirektoratets nettsider, 17.juni 2009