Svartmaler vindmøller for fuglenes skyld

Svart maling er et av tiltakene forskere håper kan redusere faren for at fugler kolliderer med vindturbiner.

Published
Flere av vindturbinene i Smøla vindkraftverk er malt delvis svarte for å redusere faren for at fugler kolliderer. (Foto: Roel May/NINA)
Flere av vindturbinene i Smøla vindkraftverk er malt delvis svarte for å redusere faren for at fugler kolliderer. (Foto: Roel May/NINA)

Det satses stort på vindkraft som grønn energi i Norge og resten av verden i dag. Bruk av vinden som fornybar energikilde vil på sikt kunne redusere utslipp fra ikke-fornybare energikilder, som olje og gass.

Satsning på vindkraft er likevel ikke helt uten påvirkning på miljøet. En vindturbin påvirker naturen rundt seg, og vindkraft-industrien står blant annet overfor store utfordringer knyttet til fuglelivet.

– Forskning viser at utbygging av vindkraft fører til tap av leveområder for fuglene. Fuglene kolliderer også med vindturbinene. Med dagens store satsing på vindkraft må vi regne med at disse problemene vil øke i omfang, sier forsker Roel May ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han legger vekt på at det er desto viktigere å finne gode løsninger.

Rammer ryper og havørn

Forskerne ved NINA har i en årrekke overvåket fuglelivet og kartlagt fuglekollisjoner i Smøla vindkraftverk. Smøla er med sine 68 vindmøller Norges største vindkraftverk.

Det gir stor energiproduksjon, men prisen betales i fugleliv.

– På Smøla dør hvert år i gjennomsnitt seks havørner som følge av kollisjoner med rotorblader. Også Smølalirypa har høy dødelighet innenfor vindkraftverket.

– For rypa, som flyr lavere enn havørn, utgjør imidlertid turbintårnene den største faren, sier May.

Maler rotorbladene svarte

Nå ønsker derfor forskerne å teste ut tiltak og utvikle metoder som kan redusere kollisjonsfaren mellom fugl og vindturbiner.

– I sommer har flere av vindturbinene i Smøla vindkraftverk blitt malt delvis svarte. På fire turbiner har ett av rotorbladene blitt svartmalt, og fire andre turbiner har fått en svartmalt tårnbase, forklarer May.

Laboratorieforsøk tyder på at økt kontrast gjør vindturbinene mer synlige for fugl. Dette er første gang metoden prøves ut i et reelt vindkraftverk.

– Vi vil vurdere om vindturbinenes synlighet for fugler ved forskjellige lysforhold og rotasjonshastigheter øker unnvikelsesadferden hos fuglene. Forhåpentligvis vil bedre synlighet også føre til færre kollisjoner, sier May.

UV-lys om natta

Forskerne vil følge med på effekten av malingen gjennom flere metoder, som videoobservasjoner, fugleradar, havørn utstyrt med GPS-radiosendere, søk etter kollisjonsofre med trenet hund og et skremmeforsøk på lirype.

– Svartmalingen skal være mest effektiv på dagtid. Derfor skal vi også teste ut om UV-lys fungerer avskrekkende for fugl nær turbiner i skumringen eller på nattestid, sier May.

Flere steder, blant annet i California i USA, der vindkraftverk er plassert midt i trekkområder for fugl og flaggermus, har midlertidig stans av vindturbinene under perioder med høy aktivitet redusert dødeligheten hos artene betraktelig.

På Smøla flyr imidlertid fuglene året rundt, og situasjonen er en annen. Forskerne har likevel funnet perioder med spesielt mange fuglekollisjoner, som vårparten og sensommeren.

Ved hjelp av blant annet en fugleradar og GPS-merkede havørn har de overvåket fuglenes bevegelser, og kan i stor grad forutsi hvor fuglene flyr i de ulike deler av året.

Forskerne vil undersøke nærmere om visse tidspunkter, værforhold eller perioder på året utgjør større risiko for kollisjoner.

– I slike perioder kan driftsstans være et aktuelt tiltak. Jo mer nøyaktig vi er i stand til å forutsi slike perioder, jo lavere vil produksjonstapet for vindkraftverket bli, forklarer May.

Optimal plassering

Forskerne utvikler også et geografisk informasjonssystem for såkalt micro siting. Det innebærer å plassere vindturbiner unna lokale topografiske forhold som danner termikk eller oppvind, som er spesielt attraktivt for rovfugler.

– Med god lokalkunnskap om bevegelsesmønsteret til fugl, kan man ved planlegging av nye vindkraftverk styre unna områder med lokalt høy aktivitet nær vindturbinene, sier May.