Kilimanjaros isdekke har minket med 85 prosent på 100 år, tror forskerne. Men fjellets krympende hvite hatt kan ikke bare forklares med klimaendringer, antyder ny studie.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Landsat-satelitten tok disse bildene av Kilimanjaro 17.februar 1993 (venstre) og 21.februar (høyre). (Foto:NASA/Goddard Space Flight Center Scientific Visualization Studio and USGS)
Kilimanjaro
Kilimanjaro ligger i Tanzania, like sør for grensen mot Kenya. Med sine 5895 meter over havet (også målt til 5892 moh), er Kilimanjaro det høyeste fjell i Afrika.
Kilimanjaro hever seg opp fra Det østafrikanske platå og ender i to store vulkaner, hovedtoppen Kibo og den lavere Mawensi (5121 moh). Fjellet har flere isbreer.
Toppen av Kibo ble besteget første gang i 1889 av tyskeren H. Meyer og østerrikeren L. Purtscheller, Mawensi i 1912 av tyskeren F. Klute.
Kilimanjaro Nasjonalpark ble opprettet i 1973 og er fra 1989 inkludert på UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv. Fjellet Kilimanjaro er sentrum i nasjonalparken.
Kilde: Store norske leksikon
Isen på toppen av Afrikas høyeste fjell påvirkes av fuktigheten fra trærne lenger ned i den 5895 lange fjellsiden, ifølge en ny studie.
Forskere fra University of Portsmouth, University Brunei Darussalam i Brunei, og University of Massachusetts målte fuktighet og temperatur hver time, på ti steder oppover på den tanzanianske kjempen. Det gjorde de fra 2004 til 2008.
Ut i fra målingene mener de å se at den kraftige lokale avskogingen bidrar til at ismengden på Kilimanjaro minker.
Forskerne tror det skyldes at luftfuktigheten minsker på fjelltoppen når skogen blir borte – og tørrere luft gjør at snøen fordamper lettere.
Fuktigheten klatrer oppover
En studie fra i fjor antydet at så mye som 85 prosent av isen som dekket fjellet i 1912 var borte i 2007, og at 26 prosent av isen som lå der i 2000, var borte i 2009.
Forskerne bak studien trakk fram global temperaturøkning som den sannsynligvis viktigste årsaken, i tillegg til endringer i skyer og nedbør. Nå suppleres regnestykket altså med en ny mulig faktor.
- Luftstrømmen nedenfra skogsonen gir et viktig fuktighetstilskudd for de øvre delene av fjellet. Selv om andre variabler i lufta rundt fjellet er viktige, kan de ikke alene forklare alle variasjonene i luftfuktighet på toppen av fjellet, skriver forskerne bak den nye studien i tidsskriftet Global and Planetary Change.
- Den langvarige reduksjonen i isen på toppen av Kilimanjaro er derfor mest sannsynlig påvirket både av endringer i lokal bruk av land og av regionale luftvariasjoner, skriver forskerne.
- Kan ha betydning
John Ove Hagen, som er professor og leder for Seksjon for naturgeografi ved Universitetet i Oslo, sier han ikke har sett tidligere studier som har satt breminking opp mot avskoging slik.
- Det er ikke nytt at redusert fuktighet, det vil si tørrere forhold, forårsaker mye av breminkingen i tropene, blant annet på Kilimanjaro. Men det er nytt at de prøver å forklare det ved nedskoging lenger nede i fjellområdet.
- Man har lenge studert både temperaturer og fuktighet, men denne nye studien bidrar til å forklare hvorfor man har fått mindre nedbør, og det kan altså delvis skyldes avskoging, sier han til forskning.no.
Hagen er likevel skeptisk til å gi mye av skylden for isreduksjonen til trehogsten.
- Det vi kan se av denne studien er at avskoging kanskje kan justere ned betydningen av regionale temperaturendringer, men det kan neppe forklare store deler av breminkingen. Breenes tilbakegang samsvarer også med temperaturene ved havnivå, sier han.
Kan påvirke andre steder også?
Breene på Kilimanjaro er tropiske breer, og ifølge Hagen ser man generelt at breer i tropene minker - også steder der avskoging i liten grad kan påvirke.
Annonse
- Det er blitt tørrere i høytliggende områder, og det er det generelle bildet i tropene, i Afrika, Sør-Amerika og Indonesia.
- Men det er jo store avskogingsproblemer i alle disse områdene. Kan ikke dette også spille inn på breminkingen der?
- I enkelte lokale områder kan det ha hatt betydning også der, men det er viktig å påpeke at forskerne har hatt problemer med å si hvor mye av minkingen som kan skyldes avskogingen, sier han.
