- Det er alvorlig når vi har hatt en negativ bestandsutvikling over 25 år, og mange bestander er ti prosent av det de var. Det er på tide å komme i gang med undersøkelser så vi kan forstå årsakene, sier Svein-Håkon Lorentsen ved Norsk institutt for naturforskning.

NTB meldte for noen dager siden at marinbiologer frykter en økologisk kollaps i Nordsjøen. Både i Norge og i Storbritannia blir det slått alarm på grunn av den stadige tilbakegangen.

Opptellingen av norsk sjøfugl fra hekkesesongen 2003, viser rekordlave antall for enkelte arter.

- Klart det er alvorlig

- Det er ikke noen stor enighet om hvordan resultatene skal tolkes. Noen hevder at vi står overfor en økologisk kollaps, andre ikke, sier Lorentsen.

- Men når vi har hatt negativ bestandsutvikling for visse sjøfugler over så lang tid, er det klart at det er alvorlig.

- Sjøfuglene lever i et relativt uforutsigbart miljø. Enkelte år mislykkes de totalt med hekkesesongen, men dette er de tilpasset til, og det er derfor de lever så lenge som de gjør. Når det blir en lang rekke med dårlige år, vil det imidlertid virke inn på bestandene, forklarer Lorentsen.

Det er likevel ikke alle sjøfuglene som viser tilbakegang. En hel del sjøfugler viser faktisk bestandsøkning.

Arter som finner næring på land

- Det er litt forskjellige trender i forskjellige deler av ladet. Gråmåke og svartbak har for eksempel økt generelt sett, men dette er arter som finner seg næring på land også, som for eksempel avfall fra oss mennesker, sier Lorentsen.

Det som bekymrer biologene nå, er at de ser en generell tilbakegang for alle sjøfuglene som er avhengige av å hente all maten fra havet. Dette har fått forskere til å tro at overfiske kan ha noe av skylda, eventuelt i kombinasjon med klimaendringer.

Tilstanden er svært kritisk for enkelte bestander, spesielt for den nordnorske lomvibestanden, den nordnorske underarten av sildemåke Larus fuscus fuscus, og for skagerrakbestanden av fiskemåke.

- Problemer med næringsgrunnlaget

- Arter som krykkje, lomvi og sildemåke henter sin næring fra det marine økosystemet men har litt forskjellig næringsvalg. I og med at alle disse artene går tilbake, tyder det på at det er problemer med næringsgrunnlaget på grunn av endringer i det marine økosystemet. Hva som gjør at de har problemer med å skaffe næring vet vi ikke sikkert, sier Lorentsen.

I rapporten fra Det nasjonale overvåkningsprogrammet for sjøfugl anbefales det at det settes i gang undersøkelser for å finne ut hva som er årsaken til at disse artene går tilbake.

- For noen arter er det kanskje overfiske som har skylda, for andre kan det være klimaendringer. Hvor stor andel av bestandsnedgangen som kan tilskrives de forskjellige faktorene, er bortimot umulig å si, mener Lorentsen.

Må overvåke flere parametere

- Frem til nå har vi stort sett bare overvåka hvor mange fugler som hekker hvert år, og ikke hva de spiser, hvor mange unger de får, eller hvor mange som overlever fra år til år. Det er nødvendig å overvåke disse parameterne for å forstå bestandsutviklingen, sier Lorentsen.

Han mener også det er viktig å forstå interaksjonene mellom fiskebestander og sjøfuglbestander.

- Per i dag vet vi lite om det for eksempel finnes “smertegrenser” for hvor lave fiskebestandene kan være i forhold til det å ha et naturlig økosystem langs norskekysten når det gjelder sjøfugl. I tillegg virker det på meg som vi vet for lite om interaksjonene mellom de forskjellige fiskebestandene, og hva som regulerer disse. Dette er jo i tillegg et politisk spørsmål - om fiskekvoter, sier han.

- Ytterst nødvendig

Rapporten fra det nasjonale overvåkningsprogrammet sier det er ytterst nødvendig med en styrking og utvidelse av overvåkningen av voksenoverlevelse, reproduksjon og næring på utvalgte nøkkellokaliteter.

Lorentsen håper å få støtte fra både oljeindustrien, Miljøverndepartementet, fiskerimyndighetene og rederinæringa for å samle inn den kunnskapen som er nødvendig.

- Vi håper å komme i gang i full skala til neste år. Vi har ved flere anledninger foreslått at overvåkningen måtte utvides til å innbefatte de nevnte parameterne, men det har foreløbig ikke skjedde så mye i kjølvannet av dette. Med få unntak overvåker vi fremdels vare bestandsutvikling, sier Lorentsen.

For lite tobis

I Storbritannia har Royal Society for the Protection of Birds (RSPB) slått alarm. Hekkesesongen nærmer seg slutten, og mange kolonier med sjøfugl har ikke fått ungfugler.

- Situasjonen er uten like med tanke på skalaen og rekkevidden av arter som blir påvirket, sier ornitolog Erik Meek ved RSBP til tidsskriftet Science.

Data om næringstilgang er ennå ikke blitt sammenlignet, men det spekuleres allerede i at stigende havtemperaturer og havstrømmer i endring kan være årsaken - i tillegg til overfisket. I Storbritannia mener forskere at mangelen på tobis har skylda. Denne fisken er en viktig næringskilde for fuglene.

- I Storbritannia har det vært ekstra ille i år. Mange sjøfugler er avhengige av tobis, og når det skjer overfiske på den vil det være kollaps i hekkesesongen det året.

Tobis fiskes stort sett for å produsere mat til oppdrettsfisk.

Skylder på klimaendringer

Både overfiske og høyere temperatur i havet kan forårsake at tobisbestandene går tilbake.

Tobis spiser dyreplankton, og teorien er at plankton migrerer nordover når temperaturen går opp.

- Vi snakker om et system som nesten har hatt det største fiskepresset blant noe havområde i verden. Nå ser det ut som det kommer til å bli utsatt for sterkt press fra klimaforandringer også, sier Sarah Wanless fra britiske Centre for Ecology and Hydrology.

- Må sette sammen bitene i puslespillet

Andre forskere tviler på at oppvarming forklarer mønsteret.

Sjøfuglbiologen Robert Furness ved University of Glasgow noterer seg for eksempel at hekkekrisa er verst i de nordlige delene av Nordsjøen, hvor temperaturene er kjøligere.

Han mistenker heller at voksen sild, som har økt rundt Shetland, kan ha redusert tobisbestanden.

Furness og Wanless etterlyser studier som knytter oseanografiske data sammen med informasjon om plankton, fiskeri og dyrene på toppen av næringskjeden, som sjøfuglene. Interdisiplinær forskning er fortsatt i startgropa.

- Vi har alle bitene i puslespillet, men folk må begynne å sette dem sammen raskt, nedgangen i krykkjebestanden er et tegn på at utviklingen er alvorlig og kan være veldig vanskelig å snu, sier Wanless til Science.

Lenker:

NINA (pdf): Det nasjonale overvåkningsprogrammet for sjøfugl - resultater til og med hekkesesongen 2003
Bergens Tidende (NTB): Frykter økologisk kollaps i Nordsjøen
Science (krever abonnement): North Sea birds in trouble
Royal Society for the Protection of Birds: Disastrous year for Scotland’s sea birds