Planter kan overleve global oppvarming

Planter tilpasser seg nytt klima gjennom å dele gener. Det kan sikre biomangfold på en varmere klode.

Publisert
Planter låner gener av hverandre, slik at de kan overleve klimaendringer. (Foto: Colourbox)
Planter låner gener av hverandre, slik at de kan overleve klimaendringer. (Foto: Colourbox)

Naturvernere og forskere frykter for fremtiden til en rekke dyr og planter, etterhvert som den globale oppvarmingen endrer livsbetingelsene deres.

Nå viser ny forskning at planter kan tilpasse seg endringer i miljøet gjennom å dele gener med hverandre.

Slik kan de tilpasse seg nye sykdommer, nye planteetere og ikke minst et nytt klima.

Plantene gjorde nettopp dette under klimaendringene ved forrige istid, og de kommer nok til å gjøre det igjen under de menneskeskapte klimaendringene, mener forskerne bak studien, som nylig er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change.

Den danske biofysikeren Kaare Jensen, som er postdoktor ved Harvard University, har lest studien. Han sier:

– Gjennom å dele gener kan plantene tilpasse seg forandringer mye raskere enn med konvensjonell evolusjon. Det kan ta svært lang tid å tilpasse seg klimaforandringer på normalt vis. Men ved hybridisering kan de klare det på noen få generasjoner. Denne studien viser at det skjer hele tiden i naturen, sier Jensen.

Kombinerer egenskaper fra to planter

Når planter hybridiserer, kombineres det genetiske arvematerialet fra to planter i én ny plante.

Denne nye planten får dermed muligheten til å benytte seg av begge foreldrenes genetiske tilpasninger.

Den ene kan være spesielt godt tilpasset et tørt miljø, mens den andre har et godt forsvar mot bestemte soppsykdommer.

– Dette kan ikke dyr gjøre. Endrer miljøet seg, kan plantene tilpasse seg enormt raskt. Vi mennesker har avlet fram planter i flere tusen år, men her kan vi se at det også foregår i naturen, forklarer Jensen.

Fokus på andre arter

De nye resultatene kan få stor betydning for arbeidet med å sikre naturen under klimaendringene.

Forskere og naturvernere vil sikre et størst mulig biologisk mangfold i fremtiden – altså flest mulig arter.

De må nå ta høyde for at tett beslektede arter selv sikrer hverandres overlevelse gjennom hybridisering.

– Man kan ikke bare fokusere på det overordnede biologisk mangfoldet. Man må også se på hvordan de enkelte plantene påvirker egne muligheter for overlevelse, og det gjør de blant annet gjennom hybridisering, sier Jensen.

Han mener de nye resultatene bør endre på hvilke planter vi fokuserer på i fremtiden.

Beskytter seg ved gen-deling

Forskerne studerte planteslekten Pachycladon og mer spesifikt de individuelle artenes genomer.

Åtte av ni planter i denne arten finnes på New Zealand og gror i isolerte, fjellrike områder på den sørligste av øyene, hvor de har levd uendret i mange tusen år.

Genomene viste at plantene hadde delt gener under den siste istiden, og at dette antagelig har gjort at de individuelle artene overlevde disse klimaendringene.

Genene som ble delt, er blant annet involvert i plantenes beskyttelse mot planteetere, sykdommer og bakterier.

Referanse:

Matthias Becker mfl: Hybridization may facilitate in situ survival of endemic species through periods of climate change, Nature Climate Change (2013), DOI: 10.1038/nclimate2027. Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.