Bestanden av krypdyr til havs er skrumpet voldsomt inn de siste årene, og de fleste artene er nå truet. Mennesker skremmer dem og fjerner ynglestedene deres, mener dansk forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Havslanger:
Havslangene er i familie med giftsnoker, som mambaer, kobraer, kongekobraer og de australske giftslangene. Havslanger befinner seg i toppen av næringskjeden, og når de forsvinner, så skyldes det som regel at det også er skjedd en nedgang i bestandene av byttedyrene deres.
(kilde: videnskab.dk)
Krypdyr i havet:
Krypdyr som lever på land er de mest mangfoldige landlevende virveldyrene, med omkring 9350 beskrevne arter og omkring 3000 kjente underarter.
Krypdyrene utviklet seg fra vannlevende padder for omkring 260 millioner år siden, og de moderne krypdyrene utviklet seg i løpet av juratiden, i perioden 150 til 200 millioner år siden.
De fleste krypdyrene ble på land, bare ganske få har tilpasset seg livet i havet, som havslanger og havskilpadder.
Alle de store krypdyrgruppene har arter som har tilpasset seg livet i havet, blant annet ved å utvikle kjertler som kan skille ut salt. Hvis ikke saltet fra havvannet blir fjernet, kan de ikke opprettholde den optimale fysiologiske væskebalanse i kroppen.
(kilde: videnskab.dk)
Havslanger, marine firfisler, krokodiller og havskilpadder i mange forskjellige avarter.
Det er fortsatt et vell av marine krypdyr på jorden, men ikke så mye lenger. De forskjellige artene er truet overalt. Fortsetter utviklingen, vil mange av artene dø ut – med mindre man gjør noe.
Det er budskapet i en omfattende internasjonal studie som nettopp er publisert i tidsskriftet PLoS One.
Tydelig nedgang for nesten alle krypdyr i havet
Den danske forskeren Arne Redsted Rasmussen fra Kunstakademiets Konservatorskole er en de fem ledende forskere som har gjennomført studien. De har gjort opp status over krypdyrartenes sørgelige forfatning ved å gjennomgå hele den vitenskapelige litteraturen på feltet.
– Studien vår gjør det helt klart at bestandene av stort sett alle marine krypdyr er sterkt redusert, og at mange av artene i dag er truet, sier Rasmussen.
Forskergruppen har sett på alle de store krypdyrartene. Siden det er et omfattende arbeid, har de delt oppgaven mellom seg. Arbeidsdelingen ga seg selv, ettersom hvert medlem i forskergruppen representerer hvert sitt område innenfor feltet marine krypdyr.
– Vi har forsket på dette feltet i flere tiår, så vi hadde god oversikt over litteraturen og visste hvilke studier som var gode og dårlige. Det har vært en spennende oppgave, for vi fikk skrive om det emnet som vi brenner mest for og vet mest om, sier han.
Oversiktskart viser artenes levesteder
Forskerne gjør opp status over bestandenes tilstand. De gir et overblikk over hvilke marine krypdyr som finnes på kloden, hvem som er i slekt med hvem og presenterer også oversiktskart over hvor de holder til.
Sist, men ikke minst, oppfordrer de politikere og myndigheter til å gjøre noe for å vende den negative spiralen, slik at bestandene ikke går ytterligere ned og kanskje faktisk kan begynne å vokse igjen.
Det har lenge vært kjent at bestandene av enkelte krypdyrarter svinner inn, men det kommer som en overraskelse at problemet er så stort. I artikkelen forsøker forskerne å finne årsakene til dette.
Mennesker står bak
Arne Redsted Rasmussen nevner de fire viktigste årsakene:
Voldsom kommersiell utnyttelse av krypdyrenes skall og skinn.
Turisme ødelegger krypdyrenes lokale levesteder.
Mange havslanger dør i fiskernes tråler.
Felling av Asias mangroveskoger går utover ynglende krypdyr.
Forskerne har bestemt nedgangen ved for eksempel å sammenholde bestanden oppgitt i eldre vitenskapelige artikler, fra 1950-tallet og framover, med dem man finner i dag.
Den voldsomme reduksjonen gjør Rasmussen trist.
Annonse
– Det er jo det vanlige problemet med at vi mennesker utvider territoriene våre uten å tenke på naturen. Mennesker tenker bare på produksjon og penger, til stor skade for det naturlige dyrelivet og plantelivet, sier han.
Strender okkupert av mennesker
Et av de krypdyrene forskerne er bekymret for, er havskilpadden, som primært lever langs tropiske kyster.
Havskilpaddene er truet fordi mennesket har okkupert mange av de strendene hvor dyrene normalt yngler.
Når havskilpaddeeggene klekker, svømmer ungene ut i havene og kommer først tilbake igjen etter 30 år.
I løpet av de 30 årene har mange av ynglestrendene blitt overtatt av hoteller. De rolige og fredelige strendene er nå fylt med turister som bråker med ghettoblastere og vannscootere. Konsekvensen er at dyrene ikke lenger kan komme inn og legge eggene sine.
Havskilpadden vil dø ut
Hvis de ikke blir skremt vekk av lyden, kan de bli hindret av betongmurer og lignende.
– Det er mellom 48 prosents og 67 prosents reduksjon i antallet kjønnsmodne hunnene som legger egg gjennom de siste tre generasjonene, som til sammen dekker en periode på 20 år. Det forteller oss at det er en overutnyttelse av de områdene hvor skilpaddene yngler. En stor del av yngleplassene er nå forsvunnet, og havskilpadden vil dø ut hvis ikke utviklingen snur, sier Rasmussen.
Problemet er særlig ille i havet omkring Borneo og Den thailandske golf. Her var to havskilpaddearter svært vanlige på 1960-tallet. Nå kan ikke forskerne finne dem lenger, de er totalt utryddet fra disse områdene. Det skyldes blant annet forurensning av de store elvene.
Havslanger dør i fiskernes tråler
Også havslanger er hardt rammet av menneskets utfoldelser de siste årene.
Annonse
I Asia er det særlig ille fordi fisket gjennom de siste 15–30 årene har opplevd en kraftig oppblomstring. Mange asiatiske fiskere har begynt å bruke bunntråler som feier over havbunnen, hvor havslangene typisk holder til.
Arne Redsted Rasmussen advarer om at denne utviklingen rammer oss selv, fordi vi går glipp av masse kunnskap om havslangenes enestående gift, som særlig legevitenskapen holder på å få øynene opp for.
Giftene inneholder nemlig enzymer som har stort potensial innenfor utvikling av ny medisin.
Uten havslanger får vi dårligere forskning
Havslangene har også vist seg å være viktig for meteorologiske studier av havstrømmer og oseanografi.
De følger nemlig havstrømmene, som man fortsatt ikke forstår, men ved å følge dyrene får forskerne et helt nytt bilde av hva som foregår. Denne formen for forskning blir vanskelig hvis havslangebestandene blir for små.
Arne Redsted Rasmussen har lenge visst at det sto dårlig til med visse arter av marine krypdyr, men ante ikke at situasjonen var så prekær. Det bringer ham inn på et ømtålig emne.
– Hvis det skal være plass til dyr, må vi innse at jorden er overbefolket av mennesker. Vi er mange flere mennesker enn kloden vår kan bære. Hva man skal gjøre med det, er ikke mitt bord, det er et politisk spørsmål. Vi har gjort arbeidet vårt og har påpekt problemet, avslutter Rasmussen.