Her ser du klippeblåvinge, en av tolv arter som har prioritet i forslaget til nye forskrifter i naturmangfoldloven. Nå er forskriftene sendt på høring.
I Norge er rundt 40 000 arter påvist. Det reelle antallet er sannsynligvis omkring 60 000.
Status er vurdert for rundt 18 500 arter (Norsk Rødliste 2006) 3 799 av dem er klassifisert som rødlistearter.
Av disse er 1 941 vurdert som truet.
Kilde: DN
Utryddelse av arter har en tendens til å havne i skyggen av klimasaken.
Men; et stadig tap av arter anses som en av de største miljøtrusler verden står overfor, minner Direktoratet for naturforvaltning (DN) om.
Nå skal utsatte deler av norsk natur få økt beskyttelsen sin, skriver DN. - Dramatisk tap av arter
Blant sårbare eller truede arter som prioriteres er dverggås, fjellrev, stor salamander og svarthalespove. To av naturtypene er hule eiker og slåttemark.
Med forskriftene i havn vil helt konkrete tiltak bli iverksatt.
- Dette er en milepæl for norsk naturforvaltning. Tapet av arter er dramatisk, og en rekke naturtyper har gått kraftig tilbake de siste 50 årene, sier direktør Janne Sollie i DN til egen nettside.
- Vi håper at de nye forskriftene vil bidra til at etterkommerne våre får oppleve det samme mangfoldet som oss, sier Sollie. - Stor dugnad for mangfoldet
Ifølge DN vil “enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse” av de prioriterte artene bli forbudt.
I tillegg er det aktuelt å beskytte viktige deler av noen arters leveområder spesielt. Fjellrevens himoråder trekkes fram som ett eksempel.
For naturtypene vil nye regler dreie seg om bærekraftig bruk, ikke en forbudslinje mot inngrep i forekomster av naturtyper, opplyser direktoratet videre.
Det nye forslaget er nylig sendt på høring til rundt 600-700 mottakere. Høringsfristen er satt til 23. juni i år. Vedtak er ventet i statstråd i september.
- Dette er en stor dugnad for naturmangfoldet, sier Sollie.
Både arter og naturtyper er plukket ut etter dialog med forskere, organisasjoner, fylkesmenn og andre offentlige etater.
- En del smutthull
- Hvordan disse forskriftene skal se ut vil være avgjørende for hvor god loven blir, og hvor egnet den blir til å virkelig ta vare på truet natur.
Det sier daglig leder Rune Aanderaa i Samarbeidsrådet for Biologisk Mangfold (SABIMA), som er fornøyd med at forskriftene kommer på plass. Men; rådet er også kritisk til deler av dem.
- Det legges opp til en del smutthull i forskriftene blant annet gjennom uklare definisjoner av artenes funksjonsområder, og stort hensyn til igangværende bruk i artenes leveområder, sier Aanderaa på SABIMAs nettsider.
SABIMA er en paraplyorganisasjon for norske biologiske foreninger. Aanderaa oppfordrer nå foreningene til komme med innspill til de foreslåtte forskriftene.