Plantene kjempebjørnekjeks og tromsøpalme er fremmede og invaderende arter i Norge.

Ifølge en ny rapport er de i sterk spredning. De ødelegger mangfold og trivsel, og begrenser arealbruk. I tillegg er de giftige og kan føre til hudskader og helseproblemer.

Rapportens konklusjon er at disse plantene må bekjempes.

Dette arbeidet er ennå ikke satt på myndighetenes handlingsplan, bortsett fra i Oslo kommune og noen mindre og lokale områder.

Hageplanter

Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum) kom til Norge som hageplanter for henholdsvis 70 og 170 år siden.

En rapport som NTNU og Universitetet i Oslo har laget på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), viser at begge artene nå er i sterk spredning her i landet.

Det er første gang det er gjort en systematisk kartlegging av disse artene.

- En viktig årsak til at tromsøpalme og kjempebjørnekjeks er blitt introdusert og senere spredt over lange strekninger, er folks fascinasjon av deres vekstkraft, størrelse og dekorative utseende.

- Mange av dagens forekomster skyldes bevisste utsåinger eller innplantninger i hager, kirkegårder, bygdetun og anlegg, står det i rapporten.

Store planter

Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme er svært store planter med store blader som skaper skygge, og dermed fortrenger naturlig forekommende arter.

- Artene utvikler store, tette bestander som utelukker alle andre planter.

- Det biologiske mangfoldet står i fare der bjørnekjeks etablerer seg, for eksempel på strender, langs elve- og bekkefar, i fuktige enger og skogkanter, artsrike kantsoner og veikanter der det vokser arter som vi ikke ønsker skal forsvinne fra floraen, står det i rapporten.

Giftige planter

I tillegg er begge artene svært giftige. Får du plantesaft på huden, og deretter utsetter huden for sollys, kan det oppstå stygge brannsår.

Dette skjer fordi hudens fotobeskyttende egenskaper blir ødelagt av plantegiften. Brannsårene er smertefulle, har vanskelig for å gro og kan gi mørke, varige pigmentforandringer i huden.

Det kan ta lang tid å lege sårene, og de kan dukke opp igjen etter at de tilsynelatende er leget.

- Mange barn har havnet på sykehus med “brannskader” etter nærkontakt med planten under lek, rapporterer DN på sine nettsider.

Pestart

Kjempebjørnekjeks hører naturlig hjemme i vestlige deler av Kaukasus, mens tromsøpalmen stammer fra Tyrkia, Iran og Irak.

Plantene er innført til Europa og Norge som prydplanter. Kjempebjørnekjeksen har blitt en pestart i store deler av Europa, mens tromsøpalmen i hovedsak er et skandinavisk problem.

Tromsøpalmen er den vanligste fra Nord-Norge og sørover til og med Sør-Trøndelag. På Østlandet og Sørlandet er det kjempebjørnekjeks som dominerer.

Vil svarteliste plantene

- Tromsøpalmen ble innført i Norge som hageplante til Alta i 1830. Kjempebjørnekjeks ble også sannsynligvis innført som hageplante, senest i mellomkrigstiden, skriver DN.

Gjennom ratifiseringen av konvensjonen om biologisk mangfold (Rio-konvensjonen), har Norge forpliktet seg til å hindre innførsel og motvirke etablering og spredning av fremmede organismer i landet.

- Artene bør settes på en offentlig “svarteliste” og gjøres til gjenstand for langsiktige informasjonstiltak gjennom ulike medier, står det i rapporten.

Bekjempelse

Plantene kan bekjempes ved å kutte stenglene til blomstrende skudd. Dette bør gjøres tre til fire ganger per sesong fordi de kan skyte nye skudd og stengler etter at de først er fjernet.

Kjempebjørnekjeks dør etter endt blomstring, og spres ved hjelp av frø. Dersom man hindrer frøspredningen, kan man også hindre at bestanden sprer seg.

Stenglene bør kuttes når blomstringen er i gang, men før fruktene er modne. Det beste tidspunktet skal være når hovedskjermen nettopp har begynt å blomstre.

Fjerning

For å fjerne etablerte bestander kan frøplanter og unge planter trekkes opp i sin helhet. For større planter må det andre tiltak til. Man kan grave dem opp og kutte roten, tørke den eller destruere den.

Ved slått må plantene kuttes så langt nede ved bakken som mulig, og det må flere slåtter til før planten dør.

- Slåtten bør derfor utføres to til fire ganger per år i flere påfølgende sesonger til næringsressursene i rotsystemet er uttømt. Materialet som er slått bør fjernes fra stedet.

Andre muligheter er pløying, beiting, sprøyting med ugrasmidler, eller fryseteknikk.

Referanse:

Eli Fremstad og Reidar Elven; De store bjørnekjeksartene Heracleum i Norge; Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Vitenskapsmuseet, Rapport botanisk serie 2006-2; ISBN 978-82-7126-741-4.

Lenker:

Direktoratet for naturforvaltning: Tar kvelertak på naturen
EU-prosjekt: Giant Alien