Leif Åge Strands arbeid har nå gitt grunnlag for en forvaltnigsplan for dammer og amfibier hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

- Hvis dammene fortsetter å forsvinne i samme tempo som de siste tiår, vil amfibiepopulasjonene til slutt dø ut, sier Strand.

For å forhindre dette, må det handles raskt, og en tre-delt strategi kan bidra slik at amfibiene får et funksjonelt nettverk av dammer:

• Øyeblikkelig vern av alle gjenværende dammer, med og uten amfibier, i kulturlandskapet.
• Restaurering av gjengrodde, utskyggete og delvis gjenfylte lokaliteter.
• Gjenoppgraving av gjenfylte dammer og graving av nye.

Global nedgang

Nedgagnen i antallet frosk, padder og salamandere er blitt akutt og globalt aktuelt de siste årene. Fra store deler av kloden rapporteres det nå om “en stille vår”. Hvor man tidligere hørte kvekking fra frosk og padde, er det nå tyst.

Det som kanskje er mest illevarslende, mener Strand, er at amfibiene forsvinner fra områder som er antatt uberørt av mennesker.

- Den nedgangen vi observerer kan ikke forklares som naturlige svingninger. Man har derfor forsøkt å forklare den med infeksjoner, parasitter og økt UV-stråling fra sola.

I 1998 ble en type soppinfeksjon (Batrachochytrium dendrobatidis) identifisert som hovedårsaken til at amfibiepopulasjoner i Australia, Costa Rica, Panama og vestre USA forsvinner.

Dammene - kulturlandskapets oaser

Det er her dammene kommer inn. De er små oaser i et landskap preget av menneskelig aktivitet, og dannet opprinnelig et nettverk.

- Et funksjonelt damnettverk er egnede dammer som kan nås av amfibier fra andre dammer. Med egnede mener jeg dammer som kan benyttes til reproduksjon av amfibier, en dam hvor det drives oppdrett av for eksempel regnbueørret er uegnet, sier Strand.

- Den klart største trusselen i Oslo og Akershus er at dammene forsvinner. I kulturlandskapet har dammene blitt liggende brakk og har grodd til. Samtidig har vi et sterkt utbyggingspress på “ledige” arealer, samt brønnlovens krav til sikring av dammer og brønner. Alt dette har ført til at dammene fylles igjen. Mange steder har dammene fått ny funksjon, til fiskeoppdrett. Dette er katastrofalt for amfibiene, som raskt blir utryddet, sier Strand.

Avstand og barrierer.

At det blir umulig for amfibiene å vandre mellom de gjenværende dammene er en trussel i seg selv. Avstanden er blir for stor, samtidig som veier og bygninger utgjør effektive barrierer.

- På denne måten blir amfibiebestandene isolerte, og mangel på “friskt blod” fører til degenerering. Hvis bestanden ved en dam forsvinner, vil den nå ikke bli rekolonisert. På denne måten forsvinner bestandene fra hele området.