– Mange fôrer elgen med silo fordi de tror det kan redusere beiteskadene. Men det er ikke så enkelt, sier Karen Marie Mathisen ved Høgskolen i Hedmark. Fra Evenstad i Østerdalen forsker hun på skog og elg.

Større skader med silo

– I Stor-Elvdal er det drevet silofôring i over 20 år. Men beiteskadene er høyere enn før selv om det pøses på med siloballer. Det ser ikke ut som silo fungerer til å redusere beiteskader, oppsummerer Mathisen.

Silo – gress som gjæres for å holde lenger og kunne spises utover vinteren – brukes først og fremst til fôr for storfe. Andre drøvtyggere får også silo.

• Les også: Amerikanske elger er sintere enn de norske

Etter at hun tok doktorgraden på hvordan elgbeiting påvirker biologisk mangfold, arbeider Karen Marie Mathisen nå med et prosjekt som bruker naturlig fôr for å hindre beiteskadene. Ifølge skogeierne skader elgen skog for en milliard kroner i Norge hvert år. Forskerne mener at tallene er usikre. Men det dreier seg om store verdier.

Høyt henger de, og gode er de

Naturlig fôr – det kan for eksempel være løvtrær og hogstavfall. Faktisk er furutoppene som egentlig når så høyt at elgen ikke når dem, det beste den kan få.

Furu produserer nemlig forsvarsstoffer som skal gjøre at den ikke smaker så godt. Dessuten forsinker de fordøyelsen til elgen. Men når treet blir høyere enn fem meter, så er toppen godt utenfor rekkevidde for elgen. Dermed er det ikke behov for forsvarsstoffene lenger.

Halvt tannløs

Det er enda en grunn til at elgen er glad i toppen på furuene, forklarer Mathisen:

– Elgen har tenner bare i underkjeven. Det betyr at maten må sitte fast i et tre eller i en haug eller fryses fast i snøen. Da har den en tendens til å foretrekke toppen.

• Les også: Jakt åpner mulighetene for de svakere elgene

Gran smaker ikke like godt som furu, mener elgen. Noen skogeiere har kommet med bekymringsmeldinger om elg som beiter på gran, også, men det skjer forholdsvis sjelden.

Uutnyttet

Hvis hogstavfallet havner på elgens spisekart, så er det bra for miljøet, også.

– I tillegg til at de store skuddene med mindre forsvarsstoffer øverst i trærne smaker bedre for elgen, så er dette en stor mengde uutnyttet biomasse som vanligvis kjøres ned i bakken eller brukes som underlag for hogstmaskinen. Men hvis det hogges om vinteren, er gjerne ikke kjøresporene så stort problem, så da er det bedre å tilrettelegge hogstavfallet for elgen, sier hun.

Forskerne eksperimenterer med å øke mengden av elgfôr i større områder og sammenligne beiteskadene med kontrollområder der det drives vanlig skogbruk.

Venter på mat

I vinter viste viltkameraer at elgen spiser fôret som settes ut. Hvor mye den bruker det, varierer for eksempel med snødybden der hogstavfallet er tilgjengelig, og med hvor elgtrekkene går. Det viser seg også at hogstavfallet blir bedre utnyttet når hogsten er gjort tidlig på vinteren.

• Les også: Da politikerne ville utrydde rovdyrene

– Det at det blir bedre utnyttet når det er snø i området rundt, kan tyde på at elgen trekker til hogstfeltene når det er mindre naturlig beite. Men vi har også sett at den kommer til hogstfeltet allerede før hogsten er ferdig. De som sitter i skogsmaskinene, hører at elgen står der og venter på at maten skal bli servert. De har lært seg at lyden av hogstmaskin betyr friskt, fint furubar, forteller Karen Marie Mathisen.

Mer elg

Hun ser at den voksende elgbestanden også er en grunn til at silofôringen ikke har virket. Og ikke minst gjør endringer i jordbruket at det ikke produseres like mye elgmat som tidligere. Med mye elg og lite ungskogareal per elg har mattilgangen gått ned.

– Mange områder har forvaltet elgen uten å tenke på hvor mye fôr som er tilgjengelig, kommenterer hun.

Det kunne høres ut som løsningen er å skyte mer elg, men så enkelt er det heller ikke:

– Fortsatt er problemet at beiteskadene er ujevnt fordelt. Reduseres bestanden, så vil de verste områdene antageligvis ha like mye skader, sier Mathisen.

Løvskog

Et annet tiltak for å få ned beiteskadene er rett og slett å sørge for flere løvtrær mellom furuene. Skal det virke, må skogeierne arbeide sammen. Gjør du det alene, så risikerer du å trekke all elgen til skogen din slik at skadene blir store likevel. Men hvis alle går sammen, gir det elgen mer mat, som igjen fører til færre skadde furustammer.

Mathisen anbefaler også skogeierne å kappe litt høyere når de pleier ungskogen. Grunnen til at elgen foretrekker trær som det allerede er beitet på, er at trær som er skadd, skyter større og mer næringsrike skudd i beitehøyde.

• Les også: Ulven dreper flere elg enn den trenger

Med andre ord: Når trærne skal kappes uansett, så er det bedre å kappe dem over de nederste grenene enn å sage helt nede ved bakken. Da får de nye skudd som elgen vil ha, og dermed beiter den på de skadede trærne i stedet for å ta dem som skal vokse til å bli tømmer.

Bedre kvalitet

Selv om silofôringen ikke har hjulpet så godt hittil, så har ikke forskerne gitt opp siloen, heller. Førsteamanuensis Simen Pedersen på Høgskolen i Hedmark lurer på om kvaliteten på silofôret som legges ut, kan bli bedre.

– Det er ofte dårlig kvalitet på fôret, for eksempel mugg. Og vi skal også se om elgen heller foretrekker grøntfôrblandinger eller havre og erter i stedet for gress – se om vi kan finne ting som vi antar at smaker bedre enn gress, forteller Pedersen.

Gjerder inn ungskogen

Han arbeider med en pakke med mange tiltak som kanskje kan få ned beiteskadene. For eksempel prøver han å gjerde inn ungskogen. Gjerdet er tenkt å stå i fem til ti år, til trærne har vokst seg så høye at elgen ikke kan spise toppen av dem. Men gjerdet er dyrt, og det er et spørsmål om det vil lønne seg på én enkelt skogsbestand.

– Vi prøver også om vi kan produsere elgfôr langs skogsbilveiene, ved å kutte skogen der og samtidig gjødsle for å få opp smaken og skuddproduksjonen, forteller han.

Blåbær

Kjøreveiene som skogsmaskinene har brukt, kan også brukes til å produsere vier, selje og annet elgfôr. Elgen liker nemlig vier og selje enda bedre enn furu.

– Dessuten er den veldig glad i blåbærlyng, frem til det blir vinter og den blir dekt av snøen, og om våren før planteveksten kommer i gang. Blåbær trives i halvskygge i granskog. Hvis vi hogger den, svis blåbæra bort. Vi skal se om det er mulig å legge opp skogskjøtselen på en måte som gjør at man bevarer den blåbæra som er, eller øker mengden, forteller Simen Pedersen.

Elg som sjiraff

Elgen er langt fra det eneste skogsdyret som det forskes på hos Høgskolen i Hedmark. Obeid John Mahenya arbeider med en doktorgrad på spisevanene til sjiraffen.

– Både elgen og sjiraffen er «browsere» – de leter etter mat og velger den beste, sier han.

Mahenya ser på hvordan sjiraffen velger hva den skal spise i omgivelser der det er mye forskjellig mat å velge blant.

– Er det høyden på treet? Er det om det har torner? Er det om noen har spist på treet tidligere eller ikke? Det siste er jo akkurat det samme som for elgen, fastslår han.

Smart spising

– Sjiraffen har utviklet seg genetisk slik at den kan avgjøre lett hva som er mat for den og hva som ikke er det. Vi går ut fra at den også er smart: Hvis den ikke kan spise god mat effektivt, så blir det jo et problem å overleve og bidra til neste generasjon.

Sjiraffen spiser aller helst forskjellige akasiearter. – Den beiter gjerne i én til fire meters høyde. Det er trolig for å unngå konkurranse fra andre browsere, som for eksempel impalaen, som beiter på lavere enn en meter, forklarer Obeid John Mahenya.