Liten sjanse til å stoppe furuparasitt
Flatehogster på 28 kvadratkilometer er planlagt dersom furuvednematoden skulle bli påvist i Norge. Simuleringsmodeller viser imidlertid at selv slike drastiske tiltak har liten sannsynlighet for å lykkes.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den nordamerikanske furuvednematoden er introdusert i Japan, Kina, Korea og Taiwan. Her regnes den som en av de verste skogskadegjørerne ved at angrepne furutrær raskt visner og dør i stort omfang.
I Europa ble furuvednematoden påvist for første gang i Portugal 1999. I tillegg til de direkte skadevirkningene i form av drepte trær medfører nematoden et eksportforbud av tømmer og treprodukter fra Portugal til andre land.
Tross omfattende mottiltak har nematoden blitt påvist i stadig flere deler av Portugal og nylig også over grensen til Spania. Norge har sammen med en rekke europeiske land startet årlige prøvetakinger for å undersøke om furuvednematoden er blitt introdusert. Om den skulle påvises foreligger det planer for drastiske mottiltak.
Håpet er å kunne slå ut arten i den spede begynnelse og ett tiltak i den norske planen er å destruere alle potensielle vertstrær innenfor en radius av 3 km rundt funnstedet. En ny undersøkelse ser på muligheten for å lykkes med så kraftige tiltak.
En test med spredningsmodell
Spredningen av nematoden besørges av biller i furubukkslekten. Flere arter i denne slekten er vanlig på både gran og furu og er vidt utbredt i norske barskoger.
Siden eksperimenter i felt kan føre til ufrivillig introduksjon har det vært nødvendig å benytte modellsimuleringer for å vurdere effekten av de planlagte mottiltakene. Forskere fra fire institutter har utviklet en modell for å undersøke hvordan furuvednematoden vil kunne spre seg på Østlandet og om tiltakene vil stoppe spredningen.
Modellen bygger på et omfattende datagrunnlag fra tidligere undersøkelser og overvåkinger av både skog, nematoden og billene de spres med.
Små muligheter
Resultatene viser at det er gjennomgående lite sannsynlig at furuvednematoden vil bli utryddet dersom planen settes i verk. Full utryddelse ble utfallet i bare 3,5 prosent av simuleringene.
Sensitivitetsanalyser viser at det spiller forbausende liten rolle om det benyttes andre biologiske verdier enn de som er forutsatt, slik som for eksempel mindre spredningsevne eller reproduksjon for billene.
Nøkkelen til å forstå dette er den store forsinkelsen fra nematoden introduseres til den oppdages. Siden nematoden sjelden gir synlige symptomer i form av visnede trær i vårt nordlige klima er vi avhengig av feltprøver for å påvise den.
I teorien skulle nematoden kunne utryddes ved at flere prøver sørger for raskere påvisning, men simuleringene viser at det vil kreve prøvetall som neppe er gjennomførbare. Mens nivået i dag er cirka 400 prøver per år ville 95 prosent sannsynlighet for å lykkes med planen kreve 60 000 prøver per år. Konklusjonen blir at beredskapen mot furuvednematoden må revurderes.
Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Risk Analysis. Spredningsmodellen er også grunnlag for kostnadsberegninger og risikovurderinger som publiseres av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet i nær framtid.
Referanse:
Økland B., Skarpaas O., Schroeder M., Magnusson C., Lindelöw Å., og Thunes K. 2010. Is eradication of the pinewood nematode (Bursaphelenchus xylophilus) likely? An evaluation of current contingency plans. Risk Analysis 30(9). Published Online. DOI: 10.1111/j.1539-6924.2010.01431.x
