Liv i død ved

”Død ved”. Det høres ikke særlig sprudlende ut. Men her lever faktisk noen av Norges mest kresne arter.

I skogen ligger en sliten furu på bakken, omkranset av tørre, sprikende kvister. Vær og vind har gjennom årenes løp slitt livsgnisten sakte, men sikkert ut av den. Det du ser er død ved. Om noen år råtner kanskje veden helt, for å bli næring til ny skog.

Men hva skjer akkurat nå?

Hvis du ser godt etter, finner du sopp og lav, det surrer mygg og fluer, og noen biller kravler omkring i den døde veden. Et forstørrelsesglass vil avdekke aktivitet rundt hele den gamle furua. Dette er hva biologene kaller et ”hotspot-habitat” – her er det full fest med parring, yngling, liv og leven.

Mange av artene som dukker opp i den døde veden, finner du også i Artsdatabankens rødliste.

Biller på vei ut?

I Rødlista er 706 biller listet opp som nær truet eller truet. 360 av disse finnes i skogen og av disse er 129 avhengige av å kravle på død ved.

Ta for eksempel furupraktbille.

Furupraktbilla er Nord-Europas største praktbille og kan bli mer enn 3 cm lang. Den er kritisk truet i hele Skandinavia. (Foto: Oddvar Hanssen, NINA)
Furupraktbilla er Nord-Europas største praktbille og kan bli mer enn 3 cm lang. Den er kritisk truet i hele Skandinavia. (Foto: Oddvar Hanssen, NINA)

Den utvikles i svært grove stammer og stubber av gamle furuer som står på varme og solrike steder. Furupraktbillens larver går langt inn i veden og utviklingen til voksen bille tar normalt fire til sju år!

I nyere tid er denne billen bare funnet på tre steder i Drangedal i Telemark, og har status som kritisk truet i Rødlista.

Eremitten lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i hele Europa. Den er fredet i Norge. (Foto: Arnstein Staverløkk/NINA)
Eremitten lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i hele Europa. Den er fredet i Norge. (Foto: Arnstein Staverløkk/NINA)

Et annet eksempel er eremitten.

Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som nær truet i hele Europa og kritisk truet i Norge. Forskerne trodde den var utdødd her til lands inntil 2008, da noen plutselig oppdaget den i Tønsberg.

Dette var det første funnet av levende eremitter på over 100 år.

Våpenfluer og rovfluer mister sitt livsmiljø

Det er også flere typer fluer som kan komme til å dø ut dersom de ikke har tilgang på død ved. Fluer er såkalte ”tovinger”, og av 238 tovinger som står på Rødlista, trenger 191 av dem død ved for å leve.

Eksempler på slike tovinger er ildrovflue og barkvåpenflue.

Ildrovflue er en ganske stor flue som det er lett å få øye på. Larven lever under barken på furutrær, hvor den spiser billelarver. Den spesielle flua har rødlistestatus som sårbar, og er kjent fra kun to lokaliteter i Vestfold.

For barkvåpenfluen er det død osp som er mangelvare. Arten har status som nær truet og er kjent fra tre steder i Norge.

Selv om fluer er like viktige i naturens økologiske samspill som andre arter, har noen lett for å tenke at det ikke er så farlig om de dør ut. Det er kanskje verre å tenke på at flere sommerfugler kan få problemer.

Ospetredreper, vepseglassvinge og epleglassvinge er tre arter med larver som bare overlever i død ved, de to første er helt avhengig av ospeved, den sistnevnte av trær eller busker fra rosefamilien.

Mer og mer død ved

Safrankjuke er en praktfull, safrangul-orangerød sopp som vokser på svære, gamle eiketrær. Den er en av Europas sjeldneste og mest truete sopparter. (Foto: Arne Heggland)
Safrankjuke er en praktfull, safrangul-orangerød sopp som vokser på svære, gamle eiketrær. Den er en av Europas sjeldneste og mest truete sopparter. (Foto: Arne Heggland)

For alle disse artene er resultatene fra den ferske Skog og Landskap-rapporten Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge, godt nytt.

Rapporten viser at mengden død ved i norske skoger har økt med over femti prosent siden 1996.

Hvis vi trekker fra nedbryting og ved til fyring, betyr dette at vi får mellom to og tre millioner kubikkmeter ”ny” død ved, hvert år.

Årsaken til økningen er blant annet at det hogges mindre tømmer enn det som vokser til. Forskerne tror også at mengden død vil øke i tiden framover, spesielt i furuskog.

Superkresne moser, lav og sopp

Skogene i Norge er full av liv. Her finner du moser i alle former og farger, store og små sopper, og lav som ligger som store ark på steiner og stammer. Økningen i mengden død ved kan få stor betydning for mange av disse artene.

Samtidig viser det seg at for de store, stolte, gamle trærne som hul eik, grove almetrær og furugadd – har ikke utviklingen vært like positiv siden det kan ta flere hundre år å generere slike trær.

Av skoglevende sopp og mose er henholdsvis 614 og 55 arter vurdert som truet eller nær truet.

Når det gjelder lav, har vi i Norge, med våre 2000 arter, det største mangfoldet i hele Europa. Av de 1400 lavartene som er vurdert for Rødlista, er 280 vurdert som truet eller nær truet. 154 av disse lever i skog.

Taigabendellav er svært sjelden og vokser på døde kvister av saktevoksende skjørtegraner i gamle sumpskoger i Trøndelag. (Foto: Håkon Holien)
Taigabendellav er svært sjelden og vokser på døde kvister av saktevoksende skjørtegraner i gamle sumpskoger i Trøndelag. (Foto: Håkon Holien)

Referanser:

Om rødlisting hos Artsdatabanken

Artsportalen

Biller på den europeiske rødlisten

Skogen i Norge. Statistikk over skogforhold og skogressurser i Norge registrert i perioden 2000-2004. Rapport fra Norsk institutt for skog og landskap 2007

Powered by Labrador CMS