Ferskvanns-Norge er samlet til et rike. Det er selvfølgelig snakk om en database, som inneholder biologisk informasjon om innsjøer, elver og vassdrag over hele landet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Dette er et hjelpemiddel som kan brukes på flere plan. Fra enkeltpersoners nysgjerrighet på fiskearter og tilstand i favorittvannet, til kommuner som skal foreta en konsekvensutredning. Også forskere får full oversikt over et område når det gjelder dyr, planter og fiskebestand.
Det sier Steinar Sandøy, seksjonssjef ved Direktoratet for Naturforvaltning (DN).
Samlet på ett sted
- Det betyr at vi nå får systematiserte forskningsresultater og opplysninger om ferskvannssituasjonen i Norge på ett sted istedenfor at de befinner seg i mange rapporter, på forskjellige hyller.
Hver innsjø som registreres får et unikt nummer, og i prinsippet kan alle opplysninger om en innsjøen og omgivelsene rundt knyttes opp mot nummeret. Fra NINA kommer det data om antall fiskearter, og tilstand på fisken. Er den god, dårlig eller er det for mange av dem. Opplysninger om fiskeutsetting og kultivering er også tilgjengelig.
Dette har man jobbet med i mange år, nå er det et verktøy som gjør dette tilgjengelig for alle som er interessert.
"Slik ser forsiden til Vanninnfo ut."
Grunnlovsfestet innsyn
VannInfo er et tilbud som bidrar til å oppfylle vanlige folks grunnlovsfestet rett til innsyn i miljødata. Som bruker av databasen kan du etter hvert velge mellom 200 ulike egenskaper innenfor tema som areal, dyr, inngrep, eierforhold, planter, vannkjemi og arealplaner.
Opplysningene kan settes sammen og danne grunnlag for en analyse over et bestemt område. Data om hvordan klimaendringer påvirker ferskvannsressursene kan for eksempel leses ut av databasen. En mulighet som sparer tid og penger for forskere.
Mange leverandører
Mange leverer data til Vanninfo; blant annet NINA, Universitetet i Oslo, Norges vassdrags- og energidirektorat, andre forskningsinstitusjoner, samt en rekke kommuner.
