Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for skog og landskap - Les mer

(Foto: Colourbox)

Trærnes ti på topp

Det finnes mest bjørk i Norge, men vi bruker gran i veggene. Elgen foretrekker rogn. Se trærnes ti på topp-liste.

Lars Sandved Dalen kommunikasjonsrådgiver

Norsk institutt for skog og landskap

Publisert 20.11.2012 - 05:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Bjørk, gran, furu, or, rogn, osp, selje, eik, hassel og hegg, det er våre ti på topp - i antall. Men, for mange er det kanskje ikke antallet som er det viktigste.

Noen har sine favoritt-treslag som vekker minner fra vår, sommer, høst og vinter - dufter av blomster, vind som suser i trekronene, insekter som summer rundt gåsunger på selja.

Har du et favorittminne? Et favoritt-tre? Eller en favorittskog?

Trærnes ti på topp - i antall

Bjørk: 4 milliarder
Gran: 3,1 milliarder
Furu: 1,4 milliarder
Gråor: 342 millioner
Rogn: 276 millioner
Osp: 131 millioner
Selje: 124 millioner
Eik: 87 millioner
Hassel: 75 millioner
Hegg: 38 millioner

Landsskogtakseringen ved Norsk institutt for skog og landskap har siden 1919 talt og registrert skogen i Norge. De siste tellingene viser at det er over ti milliarder trær i Norge.

Regner man med småplanter, det vil si trær som ennå ikke har nådd brysthøyde og over fem centimenter i diamenter, er det ialt 80 milliarder trær i landet. Det blir over 15 000 trær per innbygger.

• Se også: Mer skog enn noen gang

Landsskogtakseringen

Tall fra Landsskogtakseringen viser at vi har rundt ti milliarder trær i Norge, og at de til sammen binder over 800 millioner tonn CO2, og at det hvert år bindes rundt 26 millioner tonn CO2 via trærnes fotosyntese.

Feltarbeiderne oppsøker egne utvalgte prøveflater og måler alle trærne med en diameter i brysthøyde på mer enn fem centimeter som ligger innenfor en sirkelflate på 250 kvadratmeter.

Landsskogtakseringens prøveflater er sirkulære, med et areal på 250 kvadratmeter. Innenfor sirkelen måles alle trærne som har en diameter i brysthøyde på mer enn fem centimeter, og i tillegg registreres over 80 ulike parametere, slik som diameter, høyde, alder, antall døde stående og liggende trær, grad av forråtnelse, og hva slags vegetasjon det er på bakken.

Hvert tre på prøveflaten stedfestes og hver prøveflate blir besøkt med fem års mellomrom.

Granhus, Hylen & Nilsen: Skogen i Norge. Statistikk over skogforhold og skogressurser i Norge registrert i perioden 2005-2009, Ressursoversikt fra Skog og landskap 03/12.