Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

På denne prøveflaten var flere av trærne over 300 år gamle.
På denne prøveflaten var flere av trærne over 300 år gamle.

Slik finner du skikkelig gamle trær

De store trærne er ikke alltid er de eldste.

Grana kan i enkelte tilfeller bli over 500 år, og det finnes levende furutrær som er godt over 700 år. NIBIO-forskere har funnet et dødt furutre som var over 820 år gammelt, noe som er rekord.

Et stort grantre med sylindrisk krone kan være en indikator på en kjempe som har levd lenge, men er oftere et tegn på at treet har stått åpent. Også hos furua kan stor diameter være et tegn på høy alder.

En ny vitenskapelig artikkel viser imidlertid at dette ikke alltid er tilfellet.

– Det er en myte at de store trærne alltid er de eldste, sier forsker Eivind Handegard.
– Det er en myte at de store trærne alltid er de eldste, sier forsker Eivind Handegard.

Størst er ikke alltid eldst

– Det hadde vært veldig lett hvis det var slik at de store trærne alltid var de eldste. Men dette er dessverre en myte, sier forsker Eivind Handegard ved NIBIO på Ås.

– Noen trær kan ha vokst sakte gjennom hele livsløpet eller vært undertrykt i skogen som små.

Fram til trærne er cirka 150 år, er det en god sammenheng mellom diameter og alder, men når de blir eldre, er det ikke alltid størrelsen det kommer an på.

Selv om det ikke er så lett å se hvor gammelt et tre er på overflaten, ligger treets sanne alder skjult i årringene. Forskerne kan selvsagt bore i stammen og hente ut en såkalt borprøve, der de kan telle årringene og finne treets alder.

Dette er imidlertid en tidkrevende og kostbar metode som fungerer dårlig over større områder.

Dette furutreet er over 300 år gammelt.
Dette furutreet er over 300 år gammelt.

På leting etter gamle trær

Sammen med kollegaer ved NIBIO og NMBU satte Handegard seg fore å finne andre metoder og kjennetegn på de gamle trærne. Her kan du se de ulike kjennetegnene (PDF).

Sommeren 2018 og 2019 la han ut på turné i Sørøst-Norge. Målet var å se på trær og velge ut de trærne han mente var eldst i forsøksområdet.

Handegard oppsøkte og undersøkte 186 av de antatt eldste trærne fra 38 områder med gammelskog i kommunene Aurskog-Høland, Midt-Telemark, Nore og Uvdal, og Sør-Aurdal. Ikke alle områdene hadde gamle trær, men Handegard valgte seg ut åtte som så gamle ut, på hvert sted. Deretter tok han borprøver og talte årringer.

De visuelle vurderingene ble så sammenlignet med tellingene av årringer og aldersbestemmelser fra trær i nærheten, og med trær fra andre områder.

Resultatene, som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Journal of Forest Research, viser at det går an å bruke ytre kjennetegn til å vurdere trærnes alder.

Typiske kjennetegn

Typiske kjennetegn kan være barkens beskaffenhet, altså hvilken form den har og hvordan den ser ut. Videre kan man se hvor store greinene er og ikke minst, formen på stammen. Eldre trær har ofte en mer sylindrisk form; de smalner ikke av i samme grad som yngre. Det viste seg også at eldre trær vokste i fattigere og mindre næringsrike områder.

Det er imidlertid forskjell på gran og furu når det gjelder ytre alderskjennetegn. Det som fungerer som et bra kjennetegn for ett treslag, fungerer ikke nødvendigvis like bra for et annet.

Gamle furutrær for eksempel blir best aldersbestemt ved hjelp av barken.

– På furutrær ser vi etter hvorvidt barken danner store tette plater, om treet har vridd vekst, om det er store nedoverbøyde greiner og om stammen er krokete, sier Handegard.

– Alderen til gamle grantrær derimot blir best forklart ved å se på hvor grov barken er og på fargen på barken og avsmalningen på stammen.

Hengelav kan være et tegn på gamle trær. Her pryder gubbeskjegg (<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Alectoria sarmentosa</span>) et av trærne i forsøksområdet.
Hengelav kan være et tegn på gamle trær. Her pryder gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) et av trærne i forsøksområdet.

Metoden er allerede tatt i bruk

Gamle trær er et av de tolv livsmiljøene som registreres i skogbrukets Miljøregistreringer i skog (MiS). Gamle trær er viktige for det biologiske mangfoldet i skog, og aldersbestemmelse ved hjelp av visuelle kjennetrekk har vært brukt i MiS i over tjue år.

– MiS er obligatorisk ved skogbruksplanleggingen i Norge, forteller Handegard.

Siden oppstarten i 2001 har det blitt registrert gamle trær i de fleste kommuner og i flere av dem har dette nå blitt gjort to ganger.

– Det nye nå er at vi har forskning som underbygger de metodene som benyttes i dag, og som kommer med forslag til hvordan registreringene av gamle trær kan gjøres på en enda bedre måte, sier han.

Referanse:

Eivind Handegard mfl.: Identifying old Norway spruce and Scots pine trees by morphological traits and site characteristics. Scandinavian Journal of Forest Research, 2021. DOI: 10.1080/02827581.2021.1996628

Har du lyst til å bruke søndagsturen til å lete etter gamle trær?

Handegard foreslår å sjekke NIBIOs karttjeneste Kilden. Der finner du også oversikt over verneområder for skog.

– Et bra sted med mye gammel skog er jo naturreservatet Oppkuven i Nordmarka utenfor Oslo, og selvsagt Trillemarka nord for Drammen. Det er vel der vi har flest av de eldste grantrærne, forteller Handegard.

Powered by Labrador CMS