Forsker David Barton ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) jobber med å etablere et system for å inkludere verdien av økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser og kommunenes arealforvaltning.

– En grunn til at jeg jobber med verdisetting i penger, er at jeg vil naturtjenestene skal synliggjøres i politiske budsjettprosesser. Den blågrønne infrastrukturen, som trær, grøntområder og elver, bør investeres i, vedlikeholdes og restaureres med like stort alvor som annen infrastruktur, sier han.

Både grå- og blågrønn infrastruktur må med

Når vi snakker om infrastruktur, tenker vi vanligvis på veier, vannledninger og nettkabler, det Barton og naturforskere kaller grå infrastruktur.

Kommuner som har ansvar for arealforvaltninger og eiendomsutviklere i byer, som er det han jobber mest med, har historisk tatt den blågrønne infrastrukturen med som en ettertanke i budsjetter og planlegging.

– I en by som Oslo investerer vi årlig milliarder i å vedlikeholde den grå infrastrukturen. Men hvor mye investerer vi i å vedlikeholde den blågrønne infrastrukturen? En brøkdel. Den blågrønne infrastrukturen er sentral for en velfungerende by, hevder han.

Han forteller videre at de siste årene har noen byer, som Oslo, jobbet med å få på plass normer og rutiner for kartlegging av blågrønne strukturer og bynatur som forskerne håper vil øke oppmerksomheten til politikere, også når det skal planlegges og budsjetteres.

Kartlegger over tid

David og hans forskerkollegaer kartlegger natur over tid.

– For å lage de budsjettene som fører oss i den retningen vi ønsker, for å utvikle prognoser og scenarier som baserer seg på fakta, må vi vite hvor vi har vært, sier Barton.

Naturregnskap kan brukes på to måter: Det kan kartlegge hvor fort endringer skjer over tid, og det kan kartlegge hvor de skjer og hvem som påvirkes lokalt.

– Vi bruker naturregnskap til å lage indikatorer og kart som viser utviklingen over tid, sier han og forklarer videre:

Det blir som dashbordet i en moderne elbil. Det forteller deg både hvor du er og hvordan kjøringen din den siste tiden har påvirket bilens energibruk. Slik kan du justere kurs og kjørestil, og komme dit du vil mer sikkert og miljøvennlig.

– På samme måte kan vi bruke oversikten vi har samlet om naturen til å sette opp et arealbudsjett: Hvor store arealer har vi å forvalte? Hvilke arealer må vi passe på? Hvor mange mennesker og hvilke næringsvirksomheter skal få plass i disse arealene?

Visualisering er nøkkelen

Det er ikke nok at forskerne har oversikten. Barton hevder at om ikke dette når frem til de som kan bruke den til noe, til folk på gata og våre folkevalgte, skjer det ingen endring.

– Når vi viser folk et kart over bynatur, får de en umiddelbar forståelse av hva tilstanden på bynaturen har å si for der de bor og ferdes. Det må være et godt kart, som gir mening, med god og rask informasjon og fine farger. Det må gjerne være animert, slik at det viser hvordan naturen endrer seg over tid, som en film. Det har en kjempeeffekt, sier Barton.

Et naturforlik

Forskeren mener vi trenger en nasjonal dugnad for at naturen skal bli sett, tallfestet og verdsatt på en måte som sidestiller den med den grå, tekniske, infrastrukturen.

– Selv om naturen har juridisk status, gjennom naturmangfoldloven, er den underordnet andre lover, som Plan- og bygningsloven og noen sektorlover, som for eksempel innenfor energi. Vi fikk i sin tid et tverrpolitisk klimaforlik i Norge. Nå trenger vi et naturforlik, sier David Barton.

Hør hele podcast-episoden med David Barton her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Sirkulær økonomi er like viktig som fornybar energi

• 

  Giftforskeren vil sandblåse Bergen

• 

  Er det mulig å feire jul uten å overdrive?

• 

  Naturen er en buffer mot klima­endringene

• 

  Slik blir reisevanene våre etter pandemien

• 

  Forskere i krigssoner må finne resultater som raskt kan hjelpe ofrene

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER