Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.

Vindmøller i horisonten kan redusere rekreasjonsverdien til lokale turområder i Rogaland med opptil 20 prosent, ifølge forskere. (Illustrasjon: Masha Basova / Shutterstock / NTB scanpix)
Vindmøller i horisonten kan redusere rekreasjonsverdien til lokale turområder i Rogaland med opptil 20 prosent, ifølge forskere. (Illustrasjon: Masha Basova / Shutterstock / NTB scanpix)

En tur på stranden er verdt 135 kroner

En tur på stranden er verdt like mye verdt som en kinobillett, mener forskere. Dette kan endre seg når vindmøller spretter opp.

Publisert

Hvor mye er et lite stykke Norge egentlig verdt og hva er verdien av naturopplevelser?

Ingen land tjener seg rike uten naturinngrep – aller minst Norge, som har gjort god butikk på å utvinne sine naturressurser. Oljeutvinning, fiskeoppdrett og kraftproduksjon fra fossefall og vindmøller påvirker lokale økosystemer. Det er opp til myndighetene å vurdere hva som er akseptabel skade på lokal flora og fauna.

Men vet vi virkelig nøyaktig hva som går tapt når rømt oppdrettslaks invaderer elvene, oljeflak tilgriser strendene og utsikten besudles av vindturbiner?

Det prøver Gorm Kipperberg, miljøøkonom og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, å finne ut av.

– Hvilke kostnader påføres samfunnet om vi ødelegger naturen? Og hvilke verdier skaper vi når vi beskytter eller restaurerer økosystemer? Det er det vi som driver med miljøverdsetting skal finne svaret på, sier han.

Ta strendene på Jæren, for eksempel – et yndet tilfluktssted for friluftsglade rogalendinger. Gjennom forskningsprosjektet COAST-BENEFIT har Kipperberg og kolleger blant annet beregnet at et enkelt besøk på de luftige jærstrendene har økonomisk verdi på omtrent 135 kroner.

Med minst 600 000 besøkende i året kan de derfor slå fast at jærstrendene har en årlig rekreasjonsverdi på 81 millioner kroner. De har også regnet ut at den totale, permanente verdien av området dermed ligger på to milliarder kroner.

Det er veldig viktig informasjon, mener Kipperberg.

– Vi vil vite nøyaktig hva som kan gå tapt dersom jærstrendene forringes. Disse strendene er blant annet truet av utslipp fra kysttransporten – det går tusenvis av skip forbi her som kan være lastet med hva som helst. Lokalt jordbruk og klimaendringer vil også kunne ha innvirkning på strendene her. Og så er det jo snakk om å bygge ut nye næringer i området – vindkraft både til havs og på land og økt satsing på turisme.

Eksempel på vakker strand. Orrestranda på Orre i Klepp på Jæren. (Foto: NTB scanpix/Shutterstock)
Eksempel på vakker strand. Orrestranda på Orre i Klepp på Jæren. (Foto: NTB scanpix/Shutterstock)

Forskningsdagene 2019

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene, hvor årets tema er miljø.

Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 18. september til og med 29. september.

Her kan du lese mer om årets arrangement.

Vindturbiner = 20 prosent verditap

Kipperberg har blant annet undersøkt hvordan vindmøller i horisonten kan påvirke rekreasjonsverdiene til lokale turområder i Rogaland.

– Våre beregninger viser at en vindkraftpark reduserer rekreasjonsverdien med opptil 20 prosent. For eksempel i tilfellet Dalsnuten, et populært bynært turområde i Sandnes Rogaland, ville dette innebære tapte verdier på mellom to og fem millioner hvert år, sier han.

Gjennom prosjektet COAST-BENEFIT har Kipperbergs forskningsteam vurdert ulike tilfeller hvor næringsutvikling går i konflikt med naturopplevelser.

I tillegg til de nevnte jærstrendene ser de også på oppdrettsnæringen og farene ved oljesøl langs norskekysten.

I sistnevnte tilfelle har de regnet seg fram til at verdien av å unngå oljeutslipp i Vestfjorden i Nordland – et område som potensielt kan bli berørt om det åpnes for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen – er på mellom 1800 og 2700 kroner for hver eneste norske husstand.

Mangler kompetanse på miljøverdsetting

Kipperberg understreker at disse regnestykkene kun dreier seg om verdien av selve opplevelsen av å ha tilgang til ren natur, som kommer på toppen av generelle miljøhensyn og potensielle konsekvenser for næringslivet.

Selv om Kipperberg ikke vil ta standpunkt for eller mot enkelte vindkraftprosjekter, mener han at slike beregninger ofte mangler når norske myndigheter tar beslutninger om utbygging av industri og infrastruktur.

– Ved hjelp av raffinerte metoder kan vi sette en prislapp på verdier knyttet til rekreasjon, kunnskapsproduksjon, estetiske og spirituelle opplevelser av natur, forteller forsker Gorm Kipperberg ved UiS. (Foto: UiS)
– Ved hjelp av raffinerte metoder kan vi sette en prislapp på verdier knyttet til rekreasjon, kunnskapsproduksjon, estetiske og spirituelle opplevelser av natur, forteller forsker Gorm Kipperberg ved UiS. (Foto: UiS)

– Det er helt klart at dette må inn i regnskapet når man tar samfunnsøkonomiske avveininger og konsesjoner skal gis eller avslås. I Norge har beslutningstagere altfor lite kunnskap om fagfeltet miljøøkonomi og miljøverdsetting, slår han fast.

For Kipperberg handler forskningen, ofte omtalt som å sette en prislapp på naturen, rett og slett om at beslutningstakere skal ha alle fakta på bordet når de bestemmer hva som skal bygges ut hvor.

– Ved store beslutninger som gjelder konsesjoner, utbygginger og infrastruktur, tenker man alltid på de finansielle kostnadene.

– Da er det viktig å belyse kostnadene som ikke er så lett å måle i markedet, men som likevel har en reell verdi, sier Kipperberg.

Slik setter forskerne en prislapp på naturen

I den akademiske verden er miljøverdsetting en viktig del av forskningen på såkalte økosystemtjenester: De jobbene naturen gjør for oss, helt gratis. Tenk skog og planter som lager oksygen, myrer som filtrerer vann og pollinerende bier som holder hjulene i verdens matproduksjon i gang.

– Det finnes mange typer økosystemtjenester, og det vi primært forsker på i COAST-BENEFIT kalles kulturelle økosystemtjenester – altså verdier knyttet til rekreasjon, kunnskapsproduksjon, estetiske og spirituelle opplevelser av natur, sier Kipperberg.

Men hvordan i alle dager går forskerne fram for å gi turer i norsk skog og mark en verdi i kroner og øre?

– Tanken er at selv om naturopplevelser jo er gratis, så betaler man for opplevelsen gjennom transportkostnader. Og når folk er villig til å bruke to timer på en rekreasjonsopplevelse, er det også et uttrykk for verdi. Ved hjelp av raffinerte metoder kan vi også sette en prislapp på selve tiden man bruker, forklarer Kipperberg.

– Så da vi hadde samlet data om hvor lang tid folk brukte på jærstrendene, og hvor langt de hadde reist for å komme dit, kunne vi regne ut at gjennomsnittsbesøket var verdt 135 kroner.

Det betyr ikke at det er helt uproblematisk å sette en prislapp på naturen.

– Kritikere har påpekt at en slik tilnærming forsterker tanken om at naturen først og fremst er et produkt vi kan utnytte, sier han.

– Men for meg er miljøverdsetting et uvurderlig verktøy for å løfte fram og synliggjøre verdiene som faktisk ligger i naturen – og hva som går tapt når vi ødelegger den. Nytte-kostnadsanalyser blir et argument for vern av økosystemtjenester i tillegg til andre moralske og naturvitenskapelige argumenter for vern, sier Gorm Kipperberg.