NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Hvert år brukes det store ressurser på å sikre liv, eiendommer og infrastruktur mot flom og skader.
For konsekvensene kan bli katastrofale. Kostnadene etter sommerens storflom i Europa for eksempel vil trolig overstige ti milliarder dollar ifølge forsikringsbransjen.
Hindrer naturlig motstandsdyktighet
– Mye av problemet ligger i at vi har fjernet naturens egne sikringssystemer mot flom, sier forsker Jan Vermaat ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.
I en naturlig tilstand uten menneskelig påvirkning vil de fleste europeiske elver ha tilhørende skog og vegetasjon som vokser langsmed bredden.
I tillegg bygger vi på elvesletter. Gjerne like i nærheten av bredden, for boligkjøpere foretrekker ofte en hyggelig utsikt.
– Faktisk så hyggelig at boligprisene gjerne stiger jo nærmere huset er elva, sier han.
Mange vassdrag er lagt i rør eller i kanaler. Disse blir som et korsett for vannet og hindrer økosystemets naturlige motstandsdyktighet mot flom.
– En økosystemtjeneste er en type gode, tjeneste eller produkt som naturen gir menneskene, forklarer Jan Vermaat.(Foto: NMBU)
Goder for oss mennesker
Vermaat har vært del av et europeisk forskerteam som har undersøkt effektene av trær langs franske og tyske elvesystemer. Forskerne har satt en verdi på alt økosystemet har å tilby oss – også kjent som økosystemtjenester.
– En økosystemtjeneste er en type gode, tjeneste eller produkt som naturen gir menneskene, forklarer han.
Typiske eksempler er insekter som pollinerer planter som gir oss mat eller, som i dette prosjektet, regulering av flomvann, leveområde for spiselige dyr og planter med mer.
Forskerne har sett nærmere på fire elvelandskap i Tyskland og Frankrike og sammenfattet og evaluert hva slags effekter skog på breddene har på elvesystemene.
I vurderingene har de blant annet inkludert faktorer som karbonbinding, flomregulering, rekreasjonsmuligheter og allmennhetens vilje til å betale for at skogene skal eksistere.
Tilbakeføring av skog bør vurderes
– Vi har modellert flere scenarier for fremtidig skogdekke i 2050 for å se hvilke mengder skog som vil være best.
Det optimale skogdekket varierte noe sammen med hvilke økosystemtjenester det var snakk om, men varierte rundt 30–45 prosent.
– Uavhengig av akkurat hvilken prosent det gjelder, så har skog langsmed elvesystemer klare effekter på de økosystemtjenestene vi har tallfestet, også ved ulike scenarier av framtiden, sier Vermaat.
Annonse
– Anbefalingen er uansett å la skogene langsmed elvene stå. I områder hvor den er hugget, bør det vurderes om skog og vegetasjon skal tilbakeføres.
Skogkledde elvebredder senker vanntemperaturen
Vegetasjonen langsmed elver, bekker og innsjøer påvirker mange deler av både natur og menneskelige samfunn.
Resultatene viste at de fleste økosystemtjenestene samfunnet får fra elvebreddens skoger, er knyttet til arealbruk i en eller annen form – være seg fiske, flomkontroll, jordbruk eller rekreasjon.
– Trær skyggelegger vannet og bidrar til å senke vanntemperaturen, forklarer Vermaat.
Skygger og blader gjør vannet til et bedre og mer variert levested for dyr og planter, og sistnevnte kan naturligvis spises av fisk og insekter. Dette har positive ringvirkninger for det biologiske mangfoldet.
– Denne temperaturreguleringen er viktig i perioder med høye temperaturer, for eksempel om sommeren. Det sikrer blant annet høyere overlevelse blant fisk. Det påvirker nå allerede overlevelse av ørret i disse franske elvene.
– Skogene påvirker dermed for eksempel hvor mye ørret som overlever til voksen alder. De er også med på å regulere skadedyr, noe som lokale bønder drar nytte av.
En buffer mot forurensning
En annen viktig tjeneste trærne bidrar med, er å bufre forurensning fra nærliggende jordbruksområder. Regn og snø vasker næringsstoffer som nitrogen og fosfor fra åker ut i nærliggende bekker og elver.
Dette kan resultere i økt planteproduksjon og algeoppblomstring i ferskvann. Trærnes røtter binder næringsstoffene til jorda og øker jordas evne til å ta opp og holde på vann.
Sistnevnte er en viktig buffer ved flom.
Annonse
Syverudbekken i Ås.(Foto: Jan Vermaat)
Verdien av skogkledde bredder
Vegetasjon langsmed elvebredder øker også rekreasjonsverdien. Forskning viser at folk foretrekker varierte landskap med vann, enger og skogflekker. Disse elementene gjør at rekreasjonsverdien blir høy.
For Tyskland, som helhet, tilsvarer dette for eksempel en rekreasjonsverdi på nesten to milliarder euro per år, ifølge en studie publisert i 2018. For de fire elvene forskerne har undersøkt, estimerer de verdier på 70–120 euro per hektar per år for aktiv rekreasjon og 10–70 euro per hektar per år for fiske.
Forskernes beregninger viser at verdien av jordbruk ofte er mindre enn de andre funksjonene som flomregulering, biologisk mangfold, rekreasjon og liknende.
Vermaat er nøye med å understreke at estimatene for økonomisk verdi kun er ment som en indikator for sammenlikning og kommunikasjon med politikere og forvaltning.
– De kan ikke tolkes som direkte overførbare til markedspriser eller absolutte verdier, sier han.
Han påpeker videre at prising av slike økosystemtjenester er et tveegget sverd.
– Det kan gi inntrykk av at så lenge noen betaler for naturen, så er det greit å fjerne den.
Verdsetting av alle goder og tjenester fra økosystemet
– Verdsettingen innen arealforvaltning, både i Norge og sørover på kontinentet, har en tydelig slagside mot det som er enkelt å putte en prislapp på, sier Vermaat.
– Typisk bygninger, byer, veier og jordbruksområder. Disse er lette å verdsette.
Men også økosystemene har en verdi som påvirkes av inngrep og naturhendelser som for eksempel flom.
Annonse
Forskerne har derfor laget et verktøy for forvaltningen som kan brukes til å verdsette hele økosystemet og dets tjenester.
Vermaat bruker veibygging som eksempel:
– Når veier skal bygges, sitter planleggerne ofte med flere aktuelle traséer, og disse settes det kostnader på.
Infrastruktur og anleggsarbeid er relativt lett å prise. Natur og økosystemtjenester er vanskeligere. Dersom en veitrasé krever at en elv må legges i rør, så har ikke dette bare konsekvenser for anleggsarbeidet, men også for naturen rundt. Både der inngrepet vil skje og ikke minst nedstrøms.
– Inngrep i vassdrag kan ha konsekvenser for økosystemet milevis lenger ned, kommenterer Vermaat.
Det er disse konsekvensene forskerne har satt en prislapp på.
– Målet er at fremtidige arealplaner skal ta hensyn til alle verdiene i økosystemet, ikke bare det som er lett å prissette, avslutter han.
Matthias Bösch mfl.: Forest ecosystem services in rural areas of Germany: Insights from the national TEEB study. Ecosystem Services, 2018. Sammendrag. Doi.org/10.1016/j.ecoser.2018.03.014.
