Lunde i den norske delen av Nordsjøen hekker først og fremst på Veststeinen og Einevarden på Nord-Vestlandet. Disse koloniene har gått betydelig tilbake siden 1988.  (Foto: Orsolya Haarberg, NTB scanpix)
Lunde i den norske delen av Nordsjøen hekker først og fremst på Veststeinen og Einevarden på Nord-Vestlandet. Disse koloniene har gått betydelig tilbake siden 1988. (Foto: Orsolya Haarberg, NTB scanpix)

Sjøfuglene rammes av matmangel

Det blir færre sjøfugl som lunde, lomvi og krykkje. Selv om de på mange vis har fått det bedre. 

Published

Om forskningen

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet, i samarbeid med forskere fra Norsk institutt for naturforskning, Universitetet i Tromsø og Havforskningsinstituttet. Arbeidet er koblet til forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Fiskeriene har blitt mer bærekraftige, og færre sjøfugl havner i garnet. Vi har fått mindre oljesøl og færre utslipp av miljøgifter.

Så hvorfor sliter fortsatt sjøfuglene?

Ifølge Per Fauchald, seniorforsker ved NINA, skyldes i mange tilfeller nedgangen i bestandene mangel på mat og næringssvikt. 

I en ny rapport beskriver en gruppe sjøfugleksperter og havforskere hvordan endringene i økosystemene påvirker næringsforholdene for sjøfugl, påpeker kunnskapsmangler og skisserer forslag til forvaltningstiltak.

Sild og makrell utkonkurrerer hverandre

Forskerne trekker fram klimaendringer, endringer i tareskogsystemene og endringer i fiskeriene og fiskebestandene som forklaring. 

Norske sjøfuglbestander er i endring. Bestandene av lomvi og lunde har de siste 25 årene gått nedover i Norskehavet, men de har samtidig økt i den sørlige delen av Barentshavet. Krykkje har gått kraftig tilbake i hele Nord Atlanteren, også i de fleste koloniene i Norge. (Foto: (Grafikk: NINA))
Norske sjøfuglbestander er i endring. Bestandene av lomvi og lunde har de siste 25 årene gått nedover i Norskehavet, men de har samtidig økt i den sørlige delen av Barentshavet. Krykkje har gått kraftig tilbake i hele Nord Atlanteren, også i de fleste koloniene i Norge. (Foto: (Grafikk: NINA))

Et varmere klima har åpenbart stor betydning for de marine økosystemene. Temperaturendringer påvirker økosystemene både direkte og indirekte. Mer overraskende er det kanskje at et mer bærekraftig fiske ikke har bedret situasjonen for sjøfuglene.
De siste tretti årene har flere av de store fiskebestandene vokst. Snarere enn å utgjøre en økt ressurs for sjøfugl opptrer sild og makrell som næringskonkurrenter. Det kan ha negative konsekvenser for sjøfuglene.

I tillegg vil mangel på næring ofte forsterke den negative effekten av andre stressfaktorer, som forurensning og forstyrrelser. Næringsmangel kan også føre til at fuglene begynner å spise hverandre – det forskerne kaller predasjon. Både fordi sultne fugler oftere forlater reiret, og fordi store måkefugl gjerne begynner å jakte annen sjøfugl når tilgangen til fisk forsvinner.

Når fuglebestandene er stresset, vil dette også forsterke de negative effektene av miljøgifter , forurensning og menneskelige forstyrrelser.  

Verne hekkeplasser

– Endringene i sjøfuglsamfunnene er relatert til store endringer i økosystemene, ofte med komplekse relasjoner til de enkelte bestandene. Det er derfor nødvendig å vurdere forvaltningstiltak på to nivåer, sier Fauchald.

På lokalt nivå kan man for eksempel verne hekkeplasser og vinterområder og redusere risikoen for akutt og kronisk forurensning. 

I tillegg kommer økosystembaserte tiltak, hvor sjøfuglsamfunnene ses som en integrert del av økosystemet.

Kunnskap er nøkkelen

– Gjennom overvåkingen har vi samlet store mengder data og kunnskap om tilstanden og utviklingen av sjøfugl og de marine økosystemene. Likevel er vi er ennå langt unna å forstå årsakene til de store endringene som skjer i sjøfuglsamfunnene langs kysten, sier Fauchald. 

I rapporten stiller forskerne en rekke spørsmål som på sikt bør besvares:

  • Hva er tilstanden til fiskearten tobis langs norskekysten og hvordan kan den relateres til endringer i sjøfuglsamfunnene?
  • Hvordan påvirker endringer i tareskogene næringsforholdene til kystnære sjøfugl?
  • Hvordan påvirker klimaendringer tilgangen til fiskeyngel rundt de store sjøfuglkoloniene i Norskehavet?
  • Hvordan påvirker store bestander av makrell og sild i Norskehavet næringsgrunnlaget til sjøfugl?
  • Hvordan blir migrerende sjøfugl påvirket av endringer i miljøet der de overvintrer?
  • Hvordan påvirker klimaendringer fordelingen av arktiske og subarktiske næringsnett i Barentshavet og hvordan påvirker dette sjøfuglsamfunnene?

Referanse: 

Fauchald, P., mfl. Sjøfugl og marine økosystemer. Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard. - NINA Rapport 1161, 2015