Vi omgis av stadig mer teknologi innen helse og omsorg, men vet lite om hvilken effekt teknologien vil ha på samfunn og familier, sier forskere bak ny studie.(Illustrasjonsfoto: De Visu / Shutterstock / NTB scanpix)
Vi omgis av stadig mer teknologi innen helse og omsorg, men vet lite om hvilken effekt teknologien vil ha på samfunn og familier, sier forskere bak ny studie.(Illustrasjonsfoto: De Visu / Shutterstock / NTB scanpix)

Ny helseteknologi kan gi mer jobb for familien

Digitale helsetjenester kan påvirke og endre familielivet. Konsekvensene denne teknologien har for samfunnet må belyses bedre, mener forskere.

Publisert

Flere og flere pasienter følges opp av helsevesenet med digitale verktøy som de kan bære med seg eller ha hjemme. Betyr det noe kun for den enkelte eller vil det endre samfunnet på fundamentalt vis?

Forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning har i samarbeid med kolleger fra University of Southampton analysert 15 europeiske studier om e-helse, som omhandler utviklingen gjennom de siste 20 årene.

Funnene viser at digitale helsetjenester, eller e-helse, blant annet fører til endring i hvordan familier håndterer helse.

Kan påvirke kjønnsroller og familiestruktur

Mens de fleste europeiske enkeltundersøkelser har sett på forholdet mellom pasient og helsepersonell, har forskerne ønsket å finne resultater som kan belyse e-helse i et større perspektiv.

Samfunnsforsker Hege K. Andreassen sier at helsepersonell må være innstilt på å tenke helt nytt og møte pasientene på helt nye arenaer.
Samfunnsforsker Hege K. Andreassen sier at helsepersonell må være innstilt på å tenke helt nytt og møte pasientene på helt nye arenaer.

Funnene viser at e-helseløsninger ikke bare endrer forhold mellom pasienter og helsepersonell, men potensielt også familie- og kjønnsstrukturer.

– Vi vet jo at digitalisering har betydning for enkeltpersoner, men de samlede studiene viser at endringene også betyr noe for samfunnet som helhet, for helsevesenet og for livet i familien, sier Hege K. Andreassen, forsker ved NTNU og Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Hun forteller at de ser at innføring av e-helse kan få store konsekvenser.

For hva skjer på hjemmebane når én i familien er syk og i økende grad klarer seg hjemme ved hjelp av teknologi, i stedet for å ta turen til en helseinstitusjon? Er det bare positivt?

Andreassen sier at analysen viser at dette er et av mange spørsmål som står ubesvart, som bør følges opp med ny forskning.

– Dette er et spørsmål vi stiller på bakgrunn av våre resultater. Vi kan ikke svare bastant på dette, sier hun.

Endringer for helseyrket

Studien viser blant annet at økende digitalisering av helse skaper nye næringer, det etableres bedrifter som ivaretar pasienter via telefon, e-post eller chat. Disse bedriftene ansetter sykepleiere, men også personell uten formell helseutdanning.

Forskerne har ikke svar på hva dette vil si for hvordan vi leverer helse til befolkningen i framtiden.

– Digitalisering gir rom for andre profesjoner og nye måter å organisere arbeidet på, også innen utvikling og drift av IT-utstyr. Derfor er helseinformatikk blitt et stadig viktigere fag i dagens helsevesen, mener Kari Dyb, en av de andre forskerne som står bak artikkelen.

Samfunnsforsker Kari Dyb sier at vi ennå ikke vet om pasienter, pårørende og familier vil få et større ansvar for helse og behandling som følge av økende digitalisering.
Samfunnsforsker Kari Dyb sier at vi ennå ikke vet om pasienter, pårørende og familier vil få et større ansvar for helse og behandling som følge av økende digitalisering.

Hun antar at økningen i statusen til faget henger sammen med digitalisering av samfunnet for øvrig, og ikke minst myndighetens satsning på digitalisering av helsesektoren.

– Hva kan forskningen vise om de største utfordringene, når pasienter og de hjemme blir frikoblet fra institusjonene?

– Her har vi ikke klare svar, men noe av poenget vårt er å vise at digitalisering av pasient-behandler-relasjoner sannsynligvis gir endringer på samfunnsnivå. I dag har institusjonene og helsepersonell et stort ansvar. Vi kjenner ikke følgene av å flytte behandlingen hjem, forklarer Dyb.

Hun sier at det ennå ikke finnes svar på hvordan digitalisering fører til at pasienter, pårørende og familier får et større ansvar for helse og behandling.

Helsepersonell må tenke helt nytt

Det bygges fortsatt nye sykehus og helseinstitusjoner for at pasienten skal bringes inn til helsevesenet.

Med økende digitalisering ser forskerne at samfunnet på noen måter blir som i gamle dager.

Doktoren kommer nok ikke hjem, men pasientene vil heller få støtte og hjelp hjemme via teknologi.

– Helsepersonell og helsevesen må tenke helt nytt. De må møte pasientene på helt nye arenaer. Det betyr at alt du har lært er i endring, og det kan føre til både positive og negative reaksjoner fra både pasienter og ansatte, sier Hege K. Andreassen.

Påvirker familielivet

Hun ser at helseteknologi hjemme vil påvirke og endre familien:

Når én i familien er syk får andre i familien nye oppgaver, som for eksempel med å overvåke helsetilstand og kommunisere digitalt med legen til faste tider.

– Hva har det å si for deltakelsen i arbeidslivet, når flere kan være hjemme med for eksempel kronisk syke barn? Det er slike implikasjoner som i større grad bør komme fram når vi snakker om e-helse, sier Andreassen.

Andreassen mener det er mulig at valg av helseteknologi også kan føre oss et skritt tilbake mot tradisjonelle kjønnsmønstre, hvis det blir slik at mødre og døtre er de som ender med å være hjemme for å håndtere nye oppgaver knyttet til familiens helse.

– På sikt vil det kunne gå ut over deltakelsen i arbeidslivet. Men det trenger ikke å bli sånn, for det finnes praktiske løsninger, veivalg og verdivalg for helsevesenet, påpeker samfunnsforskeren.

Pasienter føler seg både frigjort og invadert

Pårørendes rolle er én side av saken. En annen er hva pasientene selv opplever.

I en av studiene, fra 2012, ble en bærbar måler for hjerterytme prøvd ut på pasienter som fortalte om sin opplevelse av teknologien. Noen lot være å bruke apparatet fordi de syntes at det var flaut med den høye lyden ved hver måling.

Andre pasienter som ble intervjuet i andre studier opplevde måleteknologi som en befrielse, nå slapp de å sitte på sykehus og vente på undersøkelse. En annen studie reflekterte omkring hvordan hjemmet til kronisk syke pasienter ble invadert av teknisk utstyr, og at familiestuen i praksis ble omgjort til en sykestue.

– Er det en frigjøring eller en økende medikalisering som skjer?

– Begge deler skjer samtidig. Vi er nysgjerrige på hvilken prosess som blir sterkest, når, hvor og for hvem. Dette vet vi ikke enda. Våre resultater gjør oss oppmerksomme på spørsmålet, og viktigheten av det, sier Andreassen.

Hun mener at interessante spørsmål er hvilke nye hierarkier som tvinger seg fram i samfunnet og ikke minst i helsevesenet.

– Om pasientene er vinnerne av digitaliseringen innenfor helse er ikke gitt, all den tid vi ikke vet hvordan makt og innflytelse over de praktiske løsningene vil fordele seg, sier hun.

Må løfte blikket

Forskerne konkluderer med at satsningen på teknologi i helsesektoren må planlegges og evalueres i et videre perspektiv enn den enkelte løsning og prosjekt.

– Vi må løfte blikket når vi skal lage og implementere nye teknologiske løsninger, for det har strukturelle konsekvenser også. Vi ser at relasjoner mellom pasienter og helseprofesjonelle endres, men det kan være både positive og negative reaksjoner, sier Andreassen.

Hun mener at det er viktig å studere det som foregår i småskala prosjekter, men at det haster å få analytisk rammeverk som ser på de samfunnsmessige sidene. Den teknologiske utviklingen skjer svært fort.

– Framveksten av teknologiske verktøy har konsekvenser for de syke selv, og for mulighetene til å delta i arbeidslivet.

– Frigjøringen fra institusjonene er tosidig: Om du har et kronisk sykt barn, har du mange digitale muligheter. Men er det bare bra å være hjemme hele tiden. Vi kommer ikke unna de moralske valgene vi står overfor i oppfølgingen av pasientene, avslutter Hege K. Andreassen.

Referanse:

Hege Kristin Andreassen, Kari Dyb, Carl May, Catherine J. Pope og Line Lundvoll Warth: Digitized patient–provider interaction: How does it matter? A qualitative meta-synthesis. Social Science and Medicine. 2018.

Fakta om forskningen

Fem samfunnsforskere har analysert sentrale europeiske studier fra de siste 20 årene innen e-helse, for å finne ut hva digital samhandling mellom pasienter og helsevesen betyr. Forskerne foreslår nå et nytt analytisk rammeverk for forskning på e-helse og samfunnsendringer