Yngre kvinner har generelt lavere blodtrykk enn menn. Hvorfor er det slik? (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Yngre kvinner har generelt lavere blodtrykk enn menn. Hvorfor er det slik? (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Hvorfor har kvinner lavere blodtrykk enn menn?

– Om vi finner ut hva som beskytter kvinnene, kan vi behandle og forebygge blodtrykk på en bedre måte, sier forsker Torill Berg.

Publisert

– Når jeg har rottedager, er det ikke lett å få tak i meg. Da holder jeg på nede i rotte-laboratoriet til langt på kveld, sier Torill Berg.

Hun har viet mange år av livet til å løse mysteriet rundt kvinners blodtrykk. Rottene kan bidra til at hun finner svar.

Det har nemlig vist seg at hannrotter får høyt blodtrykk tidligere i livet enn hunnrotter. Det samme gjelder mennesker. Men hvorfor?

Forsket bare på hannrotter

– I begynnelsen fokuserte jeg kun på hannrotter. Det er jo det de fleste forskere har gjort, forteller Berg. Hun er professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Hun forklarer at på grunn av alle sykluser og hormonelle svingninger kan det være mer komplisert med kvinnelige forskningsobjekter.

– Dersom man for eksempel studerer en mekanisme, og denne påvirkes av hormoner, vil resultatet kunne være svært forskjellig i ulike deler av menstruasjonssyklus. Da blir det vanskelig å tolke resultatene. Derfor er også det meste av klinisk forskning gjort på menn og mannlige individer.

Men Berg lot seg ikke skremme av det.

– Jeg ble slått av hvor mye lavere blodtrykket var i unge, voksne hunnrotter enn hannrotter i samme alder, sier Berg. Og det må jo være en grunn til det.

Hva beskytter yngre kvinner? 

Kvinner i fruktbar alder har generelt lavere blodtrykk enn menn, men når de kommer i 65-årsalderen, jevner dette seg ut, og kvinnenes blodtrykk skiller seg ikke fra mennenes. 

Hvorfor det er sånn og hva det er som beskytter yngre kvinner mot høyt blodtrykk? 

Det er spørsmål Berg jobber hardt for å finne svar på.

Hva er blodtrykk?

Blodtrykk er trykket i blodårene som går ut fra hjertet til resten av kroppen slik at alle celler får næring.

Trykket bestemmes av hvor mye hjertet pumper ut i disse årene, hjertets minuttvolum, og av diameteren på årene.

Diameteren minker når musklene i åreveggen trekker seg sammen, og da øker trykket.

Dersom vi forstår de mekanismene som skaper denne forskjellen, kan vi kanskje forlenge virkningen i eldre kvinner og også forsterke eller opprette den i menn.

Torill Berg er professor ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo. (Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen)
Torill Berg er professor ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo. (Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen)

På vei mot et svar

Berg har nylig oppdaget at hunnrotter med normalt blodtrykk har en mekanisme som hindrer musklene i blodårene i å trekke seg sammen. På fagspråk heter det at en K+kanal sender kaliumioner ut av muskelcellene i blodårene.

– Det er slik sammentrekning som skaper det høye blodtrykket. I hunnrotter med høyt blodtrykk kan denne kanalen stimuleres, og det kan muligens brukes i behandling av høyt blodtrykk hos kvinner. Kanskje kan vi også finne måter å stimulere denne på i hannrottene, men det har jeg foreløpig ikke noe svar på.

Dette er heller ikke det eneste sporet Berg følger: 

– Jeg er også i ferd med å avslutte et omfattende arbeid som kartlegger årsaken til hvorfor blodårene trekker seg mer sammen hos hannrottene enn hos hunnene og hvilke mekanismer som er involvert. Det vil jo også vise hva som går galt i hannrottene. Dette arbeidet er foreløpig ikke publisert, så jeg bør ikke røpe den store hemmeligheten, men det er endringer som kan forklare at hanrottene raskere utvikler et høyt blodtrykk. 

Bedre behandling?

Det langsiktige målet for forskningen til Torill Berg er å forstå hvorfor man utvikler et høyt blodtrykk. 

– Bedre forståelse gir alltid bedre grunnlag for mer effektiv behandling. Og når det gjelder høyt blodtrykk, så er det også viktig å gi en behandling som tar hensyn til at det er forskjeller mellom kvinner og menn. Optimal behandling for kvinner er ikke nødvendigvis den samme som for menn.

Å holde blodtrykket i sjakk er svært viktig. Da vil man kunne redusere faren for å få hjertesykdom, hjerneslag og andre alvorlige komplikasjoner.

– Det oppleves som meningsfylt og viktig å forske på dette, sier Berg. Det er grunnen til at hun er villig til å ofre både kvelder og ferier – og dagslys – på å lete etter mekanismene som holder kvinners blodtrykk lavere enn hos menn. Finner hun svaret, vil det bety både ny innsikt, kunnskap og bedre mulighet for forebygging og behandling.