120 over 80 er normalt blodtrykk. Mer enn 140 over 90 er definert som for høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk kan ha mange årsaker: stillesittende liv, fedme, stress, mye salt, røyking, alkohol og arvelighet. Men finnes det også andre ukjente årsaker?

Nordmenns blodtrykk faller mer og mer

Forskere lurer på hvor det vil ende.

15.12 2017 05:00

Hvert åttende dødsfall i verden skyldes høyt blodtrykk.

Tilstanden er trolig den viktigste årsaken til hjertesykdommer og nyresykdommer. Høyt blodtrykk øker i tillegg sterkt risikoen for hjerneslag.

Nå viser ferske tall fra det som kalles Tromsøundersøkelsen at nordmenns blodtrykk bare fortsetter å falle, etter å ha gjort det i 40 år. Dette skjer i alle aldersgrupper.

Og de siste årene har det falt mye.

– Man kan jo lure på hvor langt ned denne hyggelige trenden vil fortsette, sier seniorforsker Inger Ariansen hos Folkehelseinstituttet.


Slik har blodtrykket hos menn i Tromsø sunket kraftig på under ti år. Høyt blodtrykk er definert som overtrykk på 140 mmHg eller høyere og/eller undertrykk på 90 mmHg eller høyere. Personer som bruker blodtrykksmedisiner og slik har fått blodtrykket under grensen, er ikke med. (Tall: Tromsøundersøkelsen, Grafikk: Folkehelseinstituttet)

Ned fra 61 til 36 prosent

Blodtrykket er fortsatt for høyt hos en god del nordmenn. Derfor er det gode nyheter at det gjennomsnittlige blodtrykket fortsetter å falle.

Det hører med at tallene er blitt korrigert for at mange av oss går på blodtrykksmedisiner. Det er altså ikke medisinbruken som ligger bak den nedgangen tallene viser.

Oppsummert viser de ferske Tromsø-tallene at 32 prosent av alle menn i alderen 40 til 80 år fortsatt har for høyt blodtrykk. Blant kvinnene i Tromsø er det 25 prosent som har for høyt blodtrykk.

Trøndelag-tall viste det samme

Tall fra Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) fra noen år tilbake viste den samme utviklingen som de nye Tromsø-tallene nå bekrefter.

I Nord Trøndelag gikk andelen menn med for høyt blodtrykk ned fra 61 prosent til 36 prosent i løpet av 20 år. Hos nordtrønderske kvinner var nedgangen fra 54 prosent til 29 prosent.

– Dessverre har vi ikke nasjonale tall som kan fortelle oss noe om blodtrykksendringen i hele Norge, slik vi gjerne skulle hatt. Men disse flotte tallene fra Tromsø og Nord-Trøndelag er en god erstatning, sier Inger Ariansen.

Hva er årsaken?

I Tromsø er førsteamanuensis Laila Arnesdatter Hopstock også begeistret:

– Blodtrykket har gått nedover i 40 år nå! Og det har gått mye ned!

– Høyt blodtrykk er nært forbundet med sykdommer som hjerteinfarkt. Når blodtrykket er blitt lavere, har det igjen ført til at færre i Norge får hjerteinfarkt.

Men hva i all verden er årsaken til at blodtrykket synker så mye?

Det lurer både Hopstock og andre eksperter på.

– Vi er jo blitt fetere mange av oss. Altså må det være noe annet som får blodtrykket til å gå ned. Men hva er det? undres forskeren ved Universitetet i Tromsø.

Forskere vet ikke

– Vi vet rett og slett ikke sikkert hvorfor vi ser denne svært positive utviklingen, innrømmer Inger Ariansen hos Folkehelseinstituttet i Oslo.

Som påpeker at helseforskerne også ser en klar nedgang i blodtrykket hos yngre personer.

Noen sannsynlige årsaker til utviklingen er at vi spiser mindre salt, mer frukt og grønnsaker og generelt har bedre levekår. Det hører også med at flere med høyt blodtrykk blir oppdaget og får behandling, uten at det pynter på tallene du ser her.

HUNT-undersøkelsen sine tall for blodtrykket hos folk i Nord-Trøndelag går lenger tilbake enn Tromsø-tallene. Derfor kan de fortelle mer om utviklingen over tid. Her er det verd å legge merke til en tydelig «knekk».

Den avslører at noe må ha hendt på 1990-tallet. 


Andel kvinner med høyt blodtrykk i Nord Trøndelag, i prosent. «Knekken» du ser er like tydelig i tallene for menn. Også her er personer som får blodtrykksmedisiner og har fått blodtrykk under grensen, blitt utelatt. (Tall: HUNT og NTNU, Grafikk: Folkehelseinstituttet)

Trodde tallene var feil

Da forskerne i de norske helseundersøkelsene i 1996 for første gang oppdaget en helt klar og tydelig nedgang i nordmenns blodtrykk, så mistenkte de at tallene var feil.

– De trodde det kunne være noe galt med måleutstyret. Men da de sjekket på nytt, så de at det stemte, forteller Ariansen.

Nå finner forskere akkurat det samme over hele den rike verden.

Blodtrykket både hos menn og kvinner har sunket klart i Europa og Nord-Amerika.

Det samme har skjedd i Sør-Amerika, i Kina og i andre folkerike land i Øst-Asia, viser en studie publisert i tidsskriftet The Lancet.

Norge nå langt nede i høyt blodtrykk

Den samme studien viser at norske menn har beveget seg fra å være på 29. plass i verdensrankingen over land der flest hadde høyt blodtrykk i 1975 –  helt ned til 134. plass i 2015.

Størst andel menn med forhøyet blodtrykk er det i Kroatia, Latvia og Litauen. Minst er andelen i land som Sør-Korea, USA og og Peru.

Størst andel kvinner med for høyt blodtrykk er det i afrikanske land som Niger, Etiopia og Somalia. Minst er andelen nå i land som Sør-Korea, USA, Peru, Sverige – og Norge.

Afrikanske kvinner og østeuropeiske menn på topp

Nå er det altså i kvinner i afrikanske land sør for Sahara og menn i Øst-Europa som sliter aller mest med høyt blodtrykk.

Kun i 36 land i verden har kvinner høyere blodtrykk enn menn. Nesten alle ligger i Afrika.

Fordi det går den gale veien med blodtrykket i flere mindre utviklede land, er antallet mennesker i verden med høyt blodtrykk blitt fordoblet de siste 40 årene.

En milliard mennesker har i dag for høyt blodtrykk.

Normalt blodtrykk bør være overtrykk på 120 mmHg og undertrykk på 80 mmHg

En stor internasjonal studie basert på hele 1479 andre mindre studier – på til sammen 19 millioner mennesker i 200 land – viste at den gjennomsnittlige mannen i verden har et blodtrykk på 127 mmHg i overtrykk og den gjennomsnittlige kvinnen har 122 mmHg i overtrykk.


Hver fjerde mann og hver femte kvinne i verden har nå for høyt blodtrykk. Kartet viser prosentandelen menn med for høyt blodtrykk i alle land. Legg merke til hvordan land med høyt blodtrykk klumper seg sammen i Afrika og Øst-Europa. (Kart fra NCD Risk Factor Collaboration)

Kan det være helt andre årsaker?

Flere forskere undres nå på om det kan være andre årsaker enn bare kosthold, overvekt og lite fysisk aktivitet som ligger bak høyt blodtrykk.

Kan det for eksempel være forurensning, bly eller støy?

Eller kan det være noe som skjer med det ufødte barnet i mors liv? Noe som får fosteret til å få høyt blodtrykk senere i livet.

I den vestlige verden har blodtrykket falt kraftig, uten at folk er blitt mindre overvektige eller mer fysisk aktive. I tillegg har helseforskerne notert seg at dette blodtrykksfallet begynte allerede før det ble vanlig å behandle store grupper i befolkningen med blodtrykksdempende legemidler.

Alt dette peker i retning av at det kanskje kan være noe vi ikke kjenner til i dag som påvirker blodtrykket vårt.

Noe som ikke bare handler om livsstil.

Anders Forsdahls hypotese

Mye internasjonal forskning har allerede sett nærmere på det som kalles Forsdahl-Barker-hypotesen, forteller Inger Ariansen.

Denne hypotesen sier at miljøpåvirkning helt tidlig i livet kan være en risiko for blant annet høyt blodtrykk senere i livet.

Anders Forsdahl (1930-2006) var i 12 år distriktslege i Sør-Varanger i Finnmark. Deretter ble han i 1973 den første professoren i allmennmedisin ved Universitetet i Tromsø.

Det var legejobben i Øst-Finnmark som gjorde Forsdahl nysgjerrig på om oppvekstforhold kan være en medvirkende årsak til det vi i dag ofte omtaler som livsstilssykdommer.

På slutten av 1960-tallet kartla han sammen med helsesøster Hedvig Salmi helsen og levevanene til folk på det lille stedet Bugøynes.

I 1973 publiserte Forsdahl forskningsartikkelen «Momenter til belysning av den høye dødelighet i Finnmark fylke».

Selv om Anders Forsdahl hadde mest fokus på barne- og ungdomsårene, så handler Forsdahl-Barker-hypotesen om at for eksempel underernæring i fosterlivet kan «programmere» individet for senere sykdommer. Hypotesen kan du lese mer om i en artikkel i Tidsskriftet til Legeforeningen.

At det virkelig er en sammenheng mellom lav fødselsvekt og risiko for høyt blodtrykk som voksen, er allerede vist i studier. 

 

Referanser:

NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC): «Worldwide trends in blood pressure from 1975 to 2015: a pooled analysis of 1479 population-based measurement studies with 19·1 million participants», november 2016, The Lancet. Artikkelen

Siri Vangen, Rannveig Nordhagen, Kari Kveim Lie: «Gjensyn med Forsdahl-Barker-hypotesen», Tidsskriftet, februar 2005. Artikkelen

Hans Magne Gravseth, Petter Kristensen og Rannveig Nordhagen: «Er prenatale eller postnatale forhold viktigst for voksen helse? Eksemplet forhøyet blodtrykk», Norsk Epidemiologi, 2005. Artikkelen

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse