Slik ser det ut når en befruktet eggcelle deler seg som den skal på laboratoriet. I løpet av fem dager går embryoet fra én celle til å bli en flercellet hul kule som kalles blastocyst. Det er denne som settes inn i livmoren til kvinnen og forhåpentligvis skal utvikle seg videre til å bli et barn. (Video: Klinikk Hausken)

Se hvordan en eggcelle deler seg de første dagene etter befruktning

Forskere har studert 20 000 videoer for å prøve å finne ut hvilke embryoer som har størst sjanse for å bli til et barn.

Publisert

‒ Her ser du embryoet deler seg fra én til tre celler. Det skal det ikke gjøre. Da vet vi at vi ikke kan bruke det videre, forteller Shabana Sayed mens hun peker på en video på skjermen ved Oslo-avdelingen til Klinikk Hausken.

Videoen er satt sammen av hundrevis av bilder av et befruktet egg som deler seg. Egget kommer fra en kvinne som har oppsøkt den private klinikken for å få hjelp til å få barn.

Før dette lille embryoet havnet under kameraet, befruktet spesialistene ved klinikken et egg fra kvinnen med en sædcelle fra en mann. Det befruktede egget har levd og utviklet seg i et spesielt varmeskap, som etterligner forholdene inni kroppen. Skapet holder kroppstemperatur på 37 grader, har høy luftfuktighet og sørger for næring til cellene.

Målet er at det befruktede egget i varmeskapet skal dele seg og bli et flercellet embryo som kan settes tilbake i livmoren til kvinnen ‒ og utvikle seg videre til et barn.

Slik har prøverørsbefruktning foregått i mange tiår.

Det relativt nye er at varmeskapet er utstyrt med mikroskop og kamera, som ved hjelp av teknikken timelapsefotografering viser hvordan embryoet utvikler seg

‒ Timelapsefotografering er en 24-timers overvåkning. Du kan se embryoet hele tiden. Tidligere så vi kanskje på embryoet en eller to ganger om dagen, forteller Sayed som er labsjef ved Klinikk Hausken.

Ved den private klinikken har de brukt denne måten å dyrke embryoer på siden 2011 for alle pasienter.

Timelapsefotografering av embryoer

Et varmeskap (inkubator) som er utstyrt med mikroskop og kamera for å overvåke embryoer mens de utvikler seg kalles et embryoskop.

Kameraene tar bilder av embryoene hvert 5‒10 minutt. Teknikken kalles timelapsefotografering.

Har studert 20 000 videoer av embryoer

Derfor vet spesialistene ved klinikken i mange tilfeller om embryoene de har filmet ble til et levende barn eller ikke. Nå tar Sayed doktorgrad for å finne ut hva de bør se etter for å velge de beste embryoene.

‒ Vi går tilbake og ser hva som skjedde med embryoene før de ble satt tilbake hos kvinnen, sier Sayed.

Hun har gått gjennom rundt 20 000 timelapsevideoer av embryoer som er dyrket på laboratoriet.

Ritsa Storeng, seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, er doktorgradsveilederen til Sayed. Hun forklarer hva motivasjonen bak prosjektet er.

‒ Vi vet at når vi har for eksempel ti egg fra en kvinne, er det som regel ikke alle som blir befruktet. Kanskje blir seks til sju befruktet. Bare noen utvikler seg videre, og enda færre er i stand til å bli til et barn til slutt, forklarer Storeng.

Sayed presenterte nylig de første resultatene fra prosjektet på en konferanse i Nice organisert av European Society of Human Reproduction and Embryology. Disse første resultatene er basert på 2500 av embryoene hun har studert.

Deler seg på feil måte eller i feil tempo

Det første dårlige tegnet forskerne har funnet er at embryoet ikke deler seg på riktig måte.

‒ Vi har oppdaget delingsfeil hos embryoet som gjør at kvinnen ikke blir gravid, en feil vi ikke visste om fra før av, forteller Sayed.

Et eksempel på en delingsfeil er den vi nettopp så på skjermen, der det befruktede egget delte seg fra en til tre celler. Menneskeceller skal nemlig alltid dele seg i to. Altså skal det befruktede egget dele seg fra én til to celler, så fra fire til åtte, og så videre.

Men selv hvis det lille embryoet skulle dele seg på riktig måte, kan feil timing også være et dårlig tegn, forteller Sayed.

‒ Noen ganger ser embryoet bra ut, men deler seg enten for fort eller for sakte.

Hun håper forskningen hennes kan bidra til at ufrivillig barnløse trenger færre prøverørsforsøk for å få barn.

Denne befruktede eggcellen deler seg til tre celler istedenfor til to, som er den normale utviklingen. (Video: Klinikk Hausken)

Kan ikke slå fast at metoden gir flere barn

Ennå går det ikke an å slå fast at den nye metoden faktisk fører til flere barn eller færre prøverørsforsøk.

Det mangler systematiske studier hvor forskere sammenligner timelapsefotografering med den tradisjonelle metoden for å velge ut embryoer på. Derfor har det britiske organet Human Fertilisation and Embryology Authority (HFEA) slått fast at det trengs mer forskning for å kunne anbefale metoden.

Storeng har tidligere uttalt seg kritisk til at private klinikker gir pasienter regningen for tilleggsbehandlinger som ikke har bevist effekt ‒ inkludert dette varmeskapet som tar bilder kontinuerlig.

Hun ser likevel verdien av å samarbeide med Klinikk Hausken om denne studien.

‒ Disse dataene er allerede samlet inn og nå skal de bli analysert. Hvis vi får en indikasjon på at metoden gir gode sjanser for å kunne velge det riktige embryoet som kan resultere i et lite barn, er det positivt, sier forskeren.

Storeng trekker også frem styrker ved studien: Den inkluderer et stort antall pasienter hvor det er kjent om behandlingen endte med et levende barn eller ikke. Forskeren påpeker også at det ikke finnes noen grunn til å tvile på at metoden er trygg, som britiske HFEA bekrefter på sine nettsider.

‒ Biologi er så mye mer mangfoldig enn det som står i biologibøkene

Klinikksjef Jon Hausken legger også vekt på at pasientene ved Klinikk Hausken ikke betaler noe ekstra for den fotografiske overvåkningen.

Han forteller at de ansatte har fått seg mange overraskelser siden de tok i bruk metoden.

‒ Biologi er så mye mer mangfoldig enn det som står i biologibøkene. For eksempel visste vi ikke at embryoet kan dele seg fra én til tre celler og gå tilbake igjen og bli normale. Det står det ingenting om i bøkene, sier klinikksjefen.

Men det har de altså bildebevis på at kan skje. Sayed bekrefter at det ikke alltid er over og ut når én celle blir til tre, som vi har fått se på skjermen.

‒ Noen ganger var det delingsfeil, men likevel ble det et barn, avslutter hun.

Tidlig utvikling av embryo

Når en eggcelle har blitt befruktet av en sædcelle kalles det et embryo.

De neste dagene deler det befruktede egget seg til et 2-cellet, deretter til 4- cellet, så til et 8-cellet embryo.

Neste stadium kalles morula og etter enda flere delinger har embryoet blitt en blastocyst, som er en hul kule med en samling av celler på én side inni hulrommet.

Blastocysten kan implanteres inn i livmoren til kvinnen for å utvikle seg videre til et foster. Først ved utgangen av åttende svangerskapsuke kalles embryoet for et foster.

(Kilder: Store norske leksikon)