Hvis 3000 norske kvinner gjennomgår fruktbarhetsbehandling hvert år, vil dette gi 11 nye brystkrefttilfeller i Norge årlig. Prøverørsbarn har også økt risiko for å utvikle leukemi. (Foto: Colourbox)
Hvis 3000 norske kvinner gjennomgår fruktbarhetsbehandling hvert år, vil dette gi 11 nye brystkrefttilfeller i Norge årlig. Prøverørsbarn har også økt risiko for å utvikle leukemi. (Foto: Colourbox)

De som tar fruktbarhetsbehandling har økt risiko for kreft

For første gang har forskere sammenlignet et stort antall kvinner som har født barn med og uten assistert befruktning. Sjansen for kreft øker både for mødre og barn. 

Publisert

Fakta om assistert befruktning

  • Assistert befruktning er befruktning utført med assistanse, det vil si på en annen måte enn ved samleie 
  • Den enkleste formen for assistert befruktning er inseminering av sæd. Dette kan gjøres i naturlig syklus og trenger ikke innebære hormonbehandling.
  • IVF er befruktning utenfor livmoren. Egg tas ut av kvinnens eggstokker, legges enkeltvis i en skål sammen med tusenvis av sædceller som konkurrerer om å befrukte egget. Egg som befruktes og utvikler seg settes tilbake i livmoren og kan føre til et normalt svangerskap og fødsel.
  • Hvis mannen har dårlig sædkvalitet eller man ikke lykkes ved IVF, brukes mikroinjeksjon kalt intracytoplasmatisk sperminjeksjon (ICSI). Da injiseres en enkelt frisk sædcelle direkte inn i et egg.
  • Ved både IVF og ICSI gjennomgår kvinnen omfattende hormonbehandling for at flere egg skal modnes slik at de blir befruktningsdyktige.
  • Kvinnen kan også gis hormonbehandling for å øke sjansene for befruktning ved inseminasjon eller vanlig samleie.
  • Uttrykket ”prøverørsbarn” brukes om barn unnfanget ved IVF eller ICSI og kommer av det engelske ordet for reagensrør som er ”test tube”. De første barna som ble unnfanget ved assistert befruktning ble kalt ”test tube-babies” på engelsk, altså ”reagensrørbarn”.
  • I engelsktalende land har man de senere årene gått bort fra betegnelsen ”test tube-babies” både fordi det er misvisende (eggene befruktes ikke et reagensrør, men i en skål) og fordi det er en stigmatiserende betegnelse på tusenvis av ordinære barn som fødes hvert år.

Helt siden oppstarten av assistert befruktning på slutten av 1970-tallet har det blitt forsket på mulige risikoer.  Teoriene og studiene rundt økt kreftrisiko etter behandlingen er mange.

Men det har vært vanskelig å finne sikre svar. De ulike studiene er utført på forskjellige måter og peker i ulike retninger. De omfatter ofte også for få tilfeller til å kunne trekke sikre slutninger.

Nå gir ny norsk forskning svar på hvor stor kreftfaren er ved assistert befruktning. I sin ferske doktoravhandling har Marte Myhre Reigstad sett på alle kvinner som har født barn i Norge over en periode på tretti år.

Hun har undersøkt risikoen for å få kreft hos kvinnene som har gjennomgått fruktbarhetsbehandling sammenlignet med andre kvinner.

Større sjans for brystkreft

– For første gang har vi bare sett på kvinner som har født barn og ikke tatt med kvinner som har fått behandling uten å få barn. Dette er et veldig viktig skille ettersom vi vet at det å få barn i seg selv kan beskytte mot enkelte kreftformer. Tidligere har det vært vanskelig å si om det er selve barnløsheten eller behandlingen som har gitt økt kreftrisiko, sier Reigstad.

Funnene hennes bekrefter at kvinner som har fått barn gjennom assistert befruktning, faktisk er mer utsatt for brystkreft enn sine medsøstre. Risikoen for å få brystkreft innen du fyller femti år er normalt på 1,8 prosent, mens risikoen for kvinner som har gjennomgått fruktbarhetsbehandling er på 2,15 prosent.

Dette er små tall og vil ikke gi store utslag for enkeltmennesket, men i et samfunnsperspektiv har det større betydning. Hvis 3000 norske kvinner gjennomgår fruktbarhetsbehandling hvert år, vil dette gi elleve nye brystkrefttilfeller i Norge årlig.

Alle norske fødsler 

Reigstad har gjort en omfattende undersøkelse basert på hele den norske befolkningen. Hun har sett på alle barnefødsler mellom 1984 og 2011, og sjekket kvinner som har fått barn gjennom assistert befruktning opp mot dem som har unnfanget på naturlig vis.

Over 1,6 millioner barn ble født i Norge i denne perioden, og i overkant av 25 000 av disse er et resultat av assistert befruktning.

Marte Myhre Reigstad. (Foto: Marianne Tveit / OUS)
Marte Myhre Reigstad. (Foto: Marianne Tveit / OUS)

Tidligere studier i andre nordiske land har bare vært basert på utvalg av befolkningen. De har hatt begrenset verdi fordi antallet personer i studien og dermed også antall krefttilfeller har vært for lavt.

– Vi er i en helt unik situasjon her i Norge. Kreftregisteret vårt ble opprettet i 1951 og er et av de  eldste nasjonale kreftregistrene i verden. I tillegg er vi lovpålagt å registrere barnefødsler, sykdommer og andre helsetilstander, noe som gir oss en tilgang på helsedata som få andre land utenfor Norden har, sier Reigstad.

Også kreftrisiko hos barn

Hun har kombinert informasjon fra både fødselsregisteret, kreftregisteret, reseptregisteret og folkeregisteret. Slik har hun sett hvem som har brukt fruktbarhetsmedisiner, fått barn og samtidig utviklet kreft. Alle data er anonymisert slik at enkeltpersoner ikke kan identifiseres.

Ved å se på disse registrene samlet har Reigstad også hatt en enestående mulighet til å undersøke kreftrisiko hos barna som er unnfanget ved hjelp av assistert befruktning.

Overraskende nok fant hun også betydelig økt risiko for leukemi hos disse barna.

Store tall, få tilfeller

Åtte av 10 000 barn som er unnfanget ved assistert befruktning, vil få leukemi, mot fem av 10 000 andre barn. Ettersom barnekreft er sjelden, er risikoen liten for enkeltindivider i begge grupper. Men økningen blant prøverørsbarna er likevel betydelig.

– Utfra dataene vi sitter på så kan vi se en tydelig sammenheng mellom assistert befruktning og økt forekomst av leukemi hos barna. Men siden det er veldig små tall, hadde det ikke vært mulig å se disse sammenhengene uten slike store datasett, forteller Reigstad.

Det kreves registrering av et stort antall mennesker over lang tid for å kunne forske på sjeldne fenomener som kreft blant barn, og ikke minst på sammenhengen mellom barnekreft og assistert befruktning.

Reigstad har bare sett på barnekreft, fordi alle som er unnfanget ved fruktbarhetsbehandling, er født fra midten av 1980-tallet og utover. Nå gjenstår det å se om den økte sårbarheten for kreft vil følge denne gruppen senere i livet.

Åpner for nye muligheter i kreftforskningen

Reigstad understreker at forskningen hennes ikke har til hensikt å skremme pasienter bort fra fruktbarhetsbehandling, men snarere bidra til å utvikle og sikre god behandling. I tillegg kan funnene også belyse viktige sider av mekanismene bak utvikling av visse krefttyper. De kan også hjelpe oss til å forstå hva som gjør noen mennesker mer sårbare enn andre.

– Vi i Norge har egentlig en plikt til å se på dette på skikkelig vis. Vi har en fantastisk oversikt over helsedata i dette landet, og hvis vi setter sammen data og kunnskap på nye måter kan vi se sammenhenger som tidligere ikke har vært synlige, sier hun.

I dag finnes det ikke noe eget system for registrering av fruktbarhetsbehandling i Norge utenom reseptregisteret. Reigstad mener det er nødvendig å etablere et nasjonalt register for assistert befruktning hvor alle behandlinger og utfall lagres på samme måte som i Kreftregisteret.

– Det tar årevis å bygge opp gode registre som kan brukes til forskning på helse og sykdom. Norge bør utvikle registrene vi allerede har og sørge for at dokumentasjonen blir enda bedre.

– Dette vil ikke bare kunne føre til bedre og tryggere behandling på enkeltområder som assistert befruktning, men kan også bidra til kreftforskning generelt, sier Reigstad.

Referanse:

Marte Myhre Reigstad m.fl.: Risk of Cancer in Children Conceived by Assisted Reproductive Technology. American Academy of Pediatrics, februar 2016. Doi: 10.1542/peds.2015-2061 Sammendrag.

Marte Myhre Reigstad mfl: Cancer risk among parous women following assisted reproductive technology. Human Reproduction, juni 2015. Doi: doi: 10.1093/humrep/dev124 Sammendrag.