Kvinner råder hverandre til å stå på hendene eller ligge på ryggen og vippe underlivet oppover etter sex – men det er ikke hold i de velmente rådene.

Blir du lettere gravid av å stå på hodet etter sex?

Spør en forsker:

Det finnes mange myter om hvordan man kan øke sannsynligheten for å bli gravid – og de fleste av dem er uten hold i virkeligheten.

26.11 2016 04:00

Det ser kanskje litt merkelig ut å stå på hendene eller vippe underlivet oppover etter sex – men hva gjør man ikke for å bli gravid? De små sædcellene har vel godt av litt hjelp?

Det finnes mange myter om diverse stillinger som kan hjelpe graviditeten på vei. Men det finnes ingen dokumentasjon for at det har noe for seg, forteller førsteamanuensis Lone Schmidt fra Institut for Folkesundhedsvidenskab ved Københavns Universitet i Danmark.

Gjør som vanlig

Spørsmålet om det å «holde på sæden» kommer fra leseren Linnea. Hun spør:

«Er det en myte at man helst skal bli liggende et par minutter etter samleie for å øke sjansene for å bli gravid? Eller er det greit å gå ut for å tisse. Jeg har forsøkt å google meg frem til et svar, men det er mange holdninger til det.»

Lone Schmidt er en av forfatterne av en ny rapport om nedsatt fruktbarhet, utgitt av Vidensrådet for Forebyggelse. Hun svarer:

– Det er ikke vitenskapelig dokumentasjon for at det øker sjansen for graviditet å bli liggende etter samleie, eller stå på hodet og andre lignende råd.

Ingen forskning på sexstillinger

Det hjelper altså ikke graviditeten på vei å stå på hodet etter sex, eller å ligge på ryggen og vippe underlivet oppover, slik mange kvinner anbefaler på ulike fora på nettet. Det er heller ingen bevis for at bestemte sexstillinger øker sjansene.

En utbredt forestilling er at sæden kommer lenger inn i kvinnen hvis mannen tar kvinnen bakfra. Men det er det ingen grunn til å tro, mener Lone Schmidt.

– Det står ikke noe i rapporten om hvilke sexstillinger det er best å bli gravid med. Vi har ikke funnet dokumentasjon for dette, forteller Schmidt.

De mest utbredte mytene

Det finnes i det hele tatt mange myter om fruktbarhet. En av de mest utbredde er at stress reduserer sannsynligheten for å få barn. Personer med nedsatt fruktbarhet bør med andre ord bare «slappe litt av». Men det er ikke sant, ifølge rapporten.

Lone Schmidt har en hel liste med de mest utbredte misforståelsene på feltet.

  1. At kvinner kan få barn helt til de når overgangsalderen (når de er omkring 50 år): I virkeligheten mister de evnen til å få barn om lag ti år tidligere.
  2. At alle kan få barn etter fruktbarhetsbehandling: 80 prosent lykkes hvis kvinnen er yngre enn 35 år, og bare 26 prosent hvis kvinnen er over 40 år.
  3. At kvinner ikke kan få barn hvis de er stresset: Det stemmer ikke.
  4. At nedsatt fruktbarhet mest er en kvinneting: Problemet er like vanlig blant menn. Og det er de samme faktorene som reduserer fruktbarhet hos menn og kvinner, blant annet overvekt, undervekt, røyking og manglende trening.

Pass på fertiliteten

Lone Schmidt kan også fortelle at tiden det tar for å bli gravid, fra man begynner å prøve, avhenger veldig av hvor gammel du er. Dessuten er det avhengig av om en av partene har nedsatt fruktbarhet.

– Men vanligvis vil omkring 80–85 prosent av 25-30-åringer ha blitt gravide i løpet av et år, legger hun til.

Det er mye folk kan gjøre selv for å passe på fruktbarheten, forteller Schmidt: Normal vekt, unngå røyking og passiv røyking, være fysisk aktiv, unngå cannabis og anabole steroider. Dessuten, skriver hun, er det viktig å unngå kjønnssykdommer.

De vanlige kostholdsrådene gjelder fortsatt

Mads, en annen leser, har spurt om det finnes bestemte matvarer som er bra for sædkvaliteten. Det har heller ikke forskerne funnet noe som tyder på, forteller Lone Schmidt.

– Det beste er å følge de vanlige kostholdsrådene – grovt, grønt, variert, magert og så videre, forteller hun. 

Referanse:

Rapporten «Forebyggelse af nedsat frugtbarhed»

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Vidensråd for Forebyggelse

Vidensråd for Forebyggelse er et uavhengig råd som arbeider med forebyggelse av sykdom og fremme av befolkningens helse.

Rådet har nettopp utgitt rapporten «Forebyggelse af nedsat frugtbarhed».

Emneord

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Ny forskning antyder at neseformen til ulike folkeslag kan være tilpasninger til forskjellige typer klima.

Hjernen endrer seg i løpet av livet – og hvis man er kvinne, kan den endre størrelse hver eneste måned.