Nanosølv kan forandre cellene våre

Nanosølv som brukes i klær og kosmetikk kan trenge inn i celler i menneskekroppen, forandre dem - og kanskje gjøre skade.
6.3 2014 05:00


Frank Kjeldsen ved Syddansk Universitet forsker på nanosølvets virkning på menneskekroppen.

Det er forskere fra Syddansk Universitet som advarer mot at dette kan skje.

Nanosølv er bittesmå partikler av nettopp sølv -  så små at det kan gå tusenvis av dem på bredden av et hårstrå. Samtidig er sølv som gift for bakterier.

Det er nettopp den anti-bakterielle effekten som gjør at klesprodusenter bruker partiklene i en del treningstøy, for å begrense svettelukt.

Nå har forskere fra det danske universitetet gjort undersøkelser i et laboratorium, av hvordan tarmceller blir påvirket av kontakt med nanosølv.

Tarmceller er nemlig de cellene forskerne tror at nanosølvpartiklene oftest kan komme i kontakt med.

Trenger gjennom celleveggen

Forsker Frank Kjeldsen ved Syddansk Universitet understreker at sølv som metall ikke utgjør noen fare.

- Men når du bryter metallet ned på nano-nivå, blir noen partikler små nok til å trenge gjennom celleveggen. Det kan gi celleforandringer, sier han i en pressemelding.

Bare de aller minste partiklene så ut til å komme seg inn i cellene. I tillegg viser forskerne at nanosølv gjør at det dannes flere såkalte frie radikaler.

Frie radikaler er oksygenforbindelser som dannes naturlig i kroppens celler som følge av energiomsetningen i dem.

Men hvis de blir mange, kan de gjøre skade.

- Vi ser også at både formen og mengden av proteiner endres. Dette bekymrer oss, understreker Kjeldsen og kollega Thiago Verano-Braga i pressmeldingen.

Nanosølv er blant de vanligste nanopartiklene. Bruksområder er  deodoranter, matemballasje, drikkeflasker, sårplaster og kjøleskap.

- Bekymringsfullt

Ved flere alvorlige sykdommer har forskere sett en kobling til overproduksjon av frie radikaler, deriblant ved ulike kreftformer, Alzheimers og Parkinsons.

Risikoen ved å få nanosølv-partikler inn i menneskekroppen er likevel uavklart.

Hittil har det nemlig vært lite forskning på potensielle farer med nanopartikler. Det finnes rett og slett ingen sikre svar.

Kjeldsen og Verano-Braga understreker da også at forskningen deres er utført på menneskeceller i et laboratorium, ikke på celler i levende kropper.


Thiago Verano-Braga maner til forsiktighet i overdreven bruk av nanosølv i klær og andre produkter.

Derfor kan de ikke si med sikkerhet hvor mye nanosølv som skal til for at en person kan oppleve celleendringer.

- Vi kan ikke konkludere med at du blir syk av nanosølv. Men vi kan mane til forsiktighet, og det er bekymringsfullt å se overproduksjon av frie radikaler i menneskeceller, sier de.

Havner i vannet

Bruken av nanosølv kan også påvirke miljøet negativt. Når klær med nanosølv vaskes, vil partikler havne i avløpsvannet.

Nedbrytningstiden til nanosølvet er lang, og stoffet kan skape  problemer i økosystemene i dyrket mark på lang sikt.

Den svenske forsker Richard Arvidsson fra Chalmers tekniska högskola har tidligere gjort en studie av nanosølv i klær, og forekomst i slam ved et renseanlegg i Gøteborg.

- Klær anses selv i dag for å være en stor kilde til utslipp av nanosølv. Dersom bruken av sølv i klær fortsetter å øke, kan det få store miljøkonsekvenser, har Arvidsson uttalt.

En norsk studie utført i 2011 har for øvrig vist at nanopartikler av sølv er akutt giftig for smålaks.

Effekter ble målt helt ned i 20 mikrogram per liter. Ett mikrogram er en milliondel av ett gram.

Referanse:

Thiago Verano-Braga, m.fl. Insights into the Cellular Response Triggered by Silver Nanoparticles Using Quantitative Proteomics. ACS Nano. DOI: 10.1021/nn4050744 Februar 2014. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.