Nye teknikker for syntese og bearbeiding, herunder flytting av og bygging med naturens byggesteiner (atomer, molekyler eller makromolekyler).
På denne måten designes funksjonelle materialer, komponenter og systemer med attraktive egenskaper og funksjoner.
Skalaen er utenkelig liten - på atom og molekylnivå. Området 0,1 til 100 nanometer (nm) spiller en avgjørende rolle.
1 nanometer = 1 milliarddel av 1 meter = 10-9 meter = 0,000000001 meter.
De fleste nanoprodukter finner man i Asia og USA, men mange av disse er også tilgjengelige for det europeiske markedet gjennom salg på Internett.
Tidligere undersøkelser blant annet ved SIFO har vist at forbrukerne er særlige skeptiske til innføring av ny teknologi innen matsektoren og man ønsker seg derfor strenge regelverk med tilhørende risikovurderinger.
En ofte brukt parallell er utviklingen av genmodifiserte organismer. Dette er uproblematisk i produksjon av medikamenter, men derimot strengt lovregulert ved produksjon av matplanter.
Risikovurdering
EUs organ for matsikkerhet, EFSA (European Food Safety Authority), la nylig fram en ekspertvurdering av helse- og miljørisiko ved nanoteknologi og nanomaterialer anvendt på mat og fôr.
Risikovurdering av nanoteknologi og nanomaterialer anvendt på mat er ifølge EFSA-rapporten ikke mulig per i dag. Dette skyldes et svært begrenset datamateriale og mangel på metoder for å vurdere mulige skadevirkninger.
Rapporten skiller mellom 5 ulike typer nanoteknologiske anvendelser innen matsektoren:
Kontaktmaterialer til pakking/oppbevaring av mat.
Vanlige næringsmidler omdannet/omstrukturert ved hjelp av nanoteknologi.
Nanomaterialer som ingredienser og tilsetningsstoffer.
Nano-sensorer som signaliserer endringer i sammensetning (begynnende forråtnelse o.l.).
Andre indirekte anvendelser av nanoteknologi (nanoteknologiske plantevernmidler o.l.).
Av disse er det foreløpig kun nanoteknologiske kontaktmaterialer som finnes på det norske markedet.
- Trenger debatt
- Risikoen ved bruk av nanomaterialer innen mat- og fôrsektoren ser foreløpig ut til å være svært lav i Norge.
- Men utviklingen går fort, og vi burde hatt en offentlig debatt om disse tingene i forkant, sier seniorforsker ved Bioforsk Jord og miljø, Erik Joner.
Han har vært med å utarbeide rapporten. Han fortsetter:
- Dessverre er kunnskapen om nanoteknologi i samfunnet svært lav, og kunnskap er jo en forutsetning for en sunn debatt.
