«Olavshallen» er kaffekroken på nærbutikken i Bogen i Bindal. Torlaug Bartnes Ulrichsen tilbyr kundene et samlingssted, oppkalt etter gamlekjøpmannen Olav Bartnes.
«Olavshallen» er kaffekroken på nærbutikken i Bogen i Bindal. Torlaug Bartnes Ulrichsen tilbyr kundene et samlingssted, oppkalt etter gamlekjøpmannen Olav Bartnes.

Nær­butikken er velferds­sentral, men uten hjelp fra kommunen

Utkantbutikken tar på seg flere og flere oppgaver i lokalsamfunnet.

En butikk på et lite sted kan ikke overleve bare på å selge mat. Butikker på bygda byr på post, bibliotek, turistinformasjon, hjelp til å fylle ut skjemaer – og ikke minst på en kaffekrok.

Det gjør de stort sett uten at kommunene involverer seg.

Eneste samlingspunkt

I følge Finn Ove Båtevik samarbeider noen kommuner med utkantbutikkene om velferd og tilleggstjenester, men de fleste gjør det ikke.
I følge Finn Ove Båtevik samarbeider noen kommuner med utkantbutikkene om velferd og tilleggstjenester, men de fleste gjør det ikke.

– I små lokalsamfunn er butikken ofte den eneste fellesinstitusjonen. I hvert fall den eneste som er åpen daglig, sier Finn Ove Båtevik.

Professoren ved Høgskulen i Volda har forsket på nærbutikker i en årrekke. Han konstaterer at det å tilby mer enn bare mat er en del av overlevelsesstrategien for nærbutikker i hele landet.

Båtevik omtaler utkantbutikkene som «velferdssentraler». Ennå finnes det nesten 1000 av dem i Norge.

Mye mer enn mat

Mer enn halvparten av disse er med i det statlige nærbutikkprogrammet Merkur. Tall derfra viser at to av tre butikker har fem eller flere tilleggstjenester ut over bare å selge dagligvarer. Det er en kraftig økning i tilbudet bare på noen år.

– Når ingen andre kan tilby tjenester, er det greit å ha en institusjon som faktisk kan tilby dem. Det er både basert på behovet til butikken og på behovet i lokalsamfunnet, sier Finn Ove Båtevik til forskning.no.

Etterlyser kommunene

Han etterlyser kommunene. De ser butikken bare som et foretak; ikke som et gode for lokalsamfunnet, ifølge et kapittel som Båtevik og førstelektor Lars Julius Halvorsen har skrevet i en fersk bok om stedsutvikling.

– Vi har noen eksempler på at butikkene og kommunen har fått til samarbeid, men mange eksempler på at de ikke har fått det til, sier Båtevik.

Han forteller om noen butikker som har en avtale der kommunen betaler dem for å gjøre bestemte tjenester.

Noen har avtale

Dette gjør utkantbutikkene:

• Tjenester som for eksempel bibliotek og Post i butikk.

• Næringsoppgaver som for eksempel turistinformasjon og formidling av overnatting, opplevelser og servering.

• Samfunnsfunksjoner som for eksempel hytteutbygging og marina.

• Velferdsfunksjoner som for eksempel hjelp til eldre.

– Det kan være så mangt. Klassiske bibliotektjenester finnes det noen eksempler på. Så er det mange eldre som bor i disse samfunnene og trenger litt digital hjelp for å komme i kontakt med det offentlige.

– «Hjemmehjelp light» kan også være aktuelt. Det er en type tilsyn som er litt mer enn bare å passe på naboen. Det finnes mange eksempler. Det som trengs, er et system sammen med kommunen, sier Båtevik.

For eksempel har Kinn kommune skrevet en omfattende samarbeidsavtale med fem butikker på øyene rundt Florø. Butikkene får 50 000 kroner i året for blant annet å ha nettilgang og hjelp med skjemaer og søknader, kaffekrok, toalett, lokal informasjon, vareutkjøring, beredskap med nødaggregat og godsekspedisjon.

Alta og Surnadal er andre kommuner som har samarbeidsavtale med nærbutikkene, ifølge Distriktssenteret.

Datahjelp

– Vi ser mange eldre folk som plages med data og som er fortvilet over at de ikke kan finne en bank som de kan prate med, sier Torlaug Bartnes Ulrichsen.

Hun driver Joker Bogen, lengst sør i Bindal kommune og på grensen mot Trøndelag.

– Det er ikke så mange andre plasser å treffes her, fastslår hun.

Ulrichsen har vært på tur til Sverige med Merkur-programmet og sett hvordan mange svenske utkantbutikker samarbeider med kommunen.

– Folk kan komme til butikken for å få hjelp, og kommunen betaler litt for tjenestene. Vi har kanskje litt å lære av svenskene, sier hun til forskning.no.

Så langt sør i Nordland som du kan komme, er det lang vei til både kommunen og en bank som har anledning til å snakke med kundene som sliter med de digitale løsningene. Nærbutikkene vil gjerne hjelpe kundene sine med dette.
Så langt sør i Nordland som du kan komme, er det lang vei til både kommunen og en bank som har anledning til å snakke med kundene som sliter med de digitale løsningene. Nærbutikkene vil gjerne hjelpe kundene sine med dette.

Kaffekroken «Olavshallen»

Torlaug Bartnes Ulrichsen viser frem sitt eget ekstratilbud til kundene. – Dette er Olavshallen! smiler hun.

Kaffekroken i butikken er kalt opp etter ekskjøpmann Olav Bartnes. Allerede i 2005 fortalte han til «Norge Rundt» om hvordan butikken skulle gi kundene hjelp med mer enn bare mat. Den gangen solgte han alt fra klær og sko til spiker og tetningslister for trykkokere.

16 år senere gjør datteren Torlaug og svigersønnen Morten seg klare til å trekke seg tilbake og overlate butikken til nye krefter.

– Jeg håper de nye eierne fortsetter å ha en egen avdeling med garn. Særlig nå som folk har hatt mer tid hjemme, er det viktig å ha hobbyer og interesser, sier Torlaug Bartnes Ulrichsen.

Referanse:

Finn Ove Båtevik og Lars Julius Halvorsen: Utkantbutikken som velferdssentral i små lokalsamfunn. I: Leif Longvanes, Eli Bjørhusdal, Joar Fossøy, Dorthea Sekkingstad og Torbjørn Årethun (red.): Stadutvikling. Fjordantologien 2021. Universitetsforlaget.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS