Den amerikanske regjeringen har pøst ut milliarder av dollar i redningspakker til selskaper som sliter i den finansielle krisen.

Regjeringer i andre land, også i Norge, har gitt liknende økonomisk hjelp til bedrifter som er på randen av sammenbrudd.

Men slike redningspakker kan på lang sikt være mer skadelig enn problemene som oppstår om selskapene går konkurs.

Det sa den norske nobelprisvinneren i økonomi fra 2004, professor Finn E. Kydland, under et foredrag ved Universitetet i Stavanger på mandag.

Gjøre vondt verre

Kydland er i prinsippet ikke imot økonomiske redningspakker. Men han mener at om staten først skal gjøre slike kostbare investeringer, må det gjøres i solide og levedyktige selskaper. Hvis ikke er det bortkastete skattepenger.

Finansiell støtte til selskaper som holder på å gå konkurs og som egentlig ikke har livets rett, kan være med på å forlenge en økonomisk stagnasjon.

Det skjer fordi redningspakkene kan virke negativt inn på fremtidige investeringer og redusere innovasjon og produktivitet.

I tillegg vil de underliggende grunnene til at et selskap får store problemer i nedgangstider fremdeles være til stede også etter at økonomien bedrer seg.

Et eksempel er bilfabrikanten General Motors som har fått en stor redningspakke fra den amerikanske regjeringen. Men selskapet hadde problemer også før dagens finanskrise.

Tenke langsiktig

Kydland mener beslutningstakerne må tenke langsiktig i stedet for å gå for kortvarige løsninger. Han brukte de økonomiske nedgangstidene i Asia på slutten av 1990-tallet som eksempel.

Da fikk ikke en gang store selskaper i Korea med tusenvis av ansatte, som for eksempel Daewoo, hjelp fra statlig hold. Arbeidsledigheten steg kraftig og bruttonasjonalproduktet falt. Men nedgangstidene ble kortvarige og økonomien tok seg raskt opp igjen.

I nabolandet Japan fikk vaklende selskaper hjelp av staten. I tillegg ble andre virkemidler, som blant annet en kortvarig rentereduksjon, satt inn for å stimulere økonomien. Men den ønskede effekten uteble og det gikk lang tid før det ble oppgang.

- Å gå for kortsiktige mål har vært grunnlaget for mange dårlige samfunnsøkonomiske valg i flere land, som for eksempel Argentina, sa Kydland. Det er vekstraten for de neste 10 eller 20 år som må tas i betraktning.

Bør vurderes strengt

Kydland er også bekymret for hva som vil skje med bruttonasjonalproduktet og skatteleggingen i land med stor utenlandsgjeld som USA når staten betaler ut redningspakker i panikk.

- Det offentlige burde vurdere selskapene som skal få redningspakker like strengt som de evaluerer forskningsprosjekter, sa nobelprisvinneren med et smil.

Derimot ser Kydland ingen tegn til inflasjon i økonomien, på tross av alle redningspakkene.

Depresjon?

Nobelprisvinneren nølte med å kalle den pågående økonomiske krisen for en depresjon. Han definerte økonomisk depresjon som en nedgang i bruttonasjonalprodukt på minst 20 prosent i løpet av en periode på mindre enn 10 år.

Det var det som skjedde under den store økonomiske nedgangen på 1930-tallet.

Vi er også langt fra nedturen som skjedde på begynnelsen av 1980-tallet, som var den største i etterkrigstiden. Den perioden ble ikke kalt for depresjonstid.

Derimot har det globale bruttonasjonalproduktet steget jevnt og trutt de siste 50 årene. Økonomiske nedgangstider har vært avvik i forhold til den forventete trenden om jevn vekst.

Interessante tider

Kydland mente at det vil ta minst 50 år til før det oppstår en økonomisk krise av samme type som i dag.

- Men slike kriser oppstår jo av nye grunner hver gang, sa nobelprisvinneren. Det eneste vi kan gjøre er å lære så mye som mulig av dem.

Beveger økonomien seg som forventet i slike perioder? Hvilke teknologiske nyvinninger oppstår og kan endre slike forhold?

- For oss som forsker på økonomi er jo en slik periode som vi er inne i nå svært interessant, avsluttet nobelprisvinneren.