Li Ka Shing tjente seg styrtrik på investeringer i havneanlegg og helse- og skjønnhetsprodukter i Asia og Europa.

Men de siste årene har han gitt bort store beløp til universiteter, forskning og veldedighet. Han er nå verdens nest største filantrop etter Microsoft-gründer Bill Gates og ektefellen Melinda. Flere kjente universiteter som Stanford og Berkeley har bygninger som bærer navnet hans.

Horizons Ventures er Li Ka Shing sitt investeringsselskap i forskningsbaserte gründervirksomheter.

I oktober har selskapet valgt å legge et stort arrangement til Bergen.

Størst i verden

Horizons Ventures er i dag en av de største i verden på dristige investeringer i forskningsbaserte virksomheter.

Dette er investeringer i nye produkter og tjenester som med stor sannsynlighet mislykkes. Men om de lykkes, vanker det milliardinntekter.

Noen av Horizons Ventures satsinger har vært på kjente virksomheter som Facebook, Spotify, Slack, Impossible Foods, Deepmind og Skype.

All avkastning i selskapet går til Li Ka Shings filantropiske virksomhet.

Livspartneren hans kommer til Bergen

– Li Ka Shing er en gammel mann og kommer neppe selv til Norge, sier gründer Silje Vallestad, som har vært sentral i arbeidet med å bringe Horizons Ventures hit til landet, til forskning.no.

– Men vi vet at livspartneren hans Solina Chau kommer hit. Det er hun som nå leder mye av virksomheten til Li.

Vallestad forteller at hele investeringsteamet i Horizons Ventures stiller i Bergen fire dager i slutten av oktober. I tillegg kommer om lag 100 gründere fra selskaper flere steder i verden som investeringsselskapet allerede har satset penger på, for å rapportere om hvordan det går.

Samme arrangment er tidligere blitt lagt til Kina, Japan, Canada og Singapore.

I Bergen er i tillegg to av dagene satt av til å la norske gründerselskaper som kan være på vei opp og fram, få lov til å presentere seg selv. Det skjer 23. og 24. oktober under arrangementet Acceler8. Game Changers. Hit er også flere andre norske og internasjonale investorer invitert.

Horizons Ventures er også interessert i å møte norske forskningsmiljøer som kan ha nytte av bidrag fra Li sin stiftelse.

Første gang i Norge

– Dette er aller første gang norske scale-up-selskaper får muligheten til å presentere seg for internasjonale og norske investorer i så stort omfang som dette, sier Vallestad.

Hun minner om at få internasjonale investorer følger med på norske gründervirksomheter, slik de for eksempel gjør med svenske.

Norge ligger fortsatt langt bak både Sverige, Finland og Danmark i kapital som finner veien til forskningsbaserte gründerselskaper.

– Derfor er det virkelig behov for et arrangement som dette, mener Vallestad.

Kaffefri kaffe og melkefri melk

Horizons Ventures aller siste investering var i canadiske Atomo Coffee, som står bak verdens første molekylære kaffe. Den skal smake nesten helt som ekte kaffe, brygges uten kaffebønner og kan dermed lanseres som bærekraftig, fordi verden i framtiden kanskje ikke lenger behøver store kaffeplantasjer.

Andre satsinger er kjøttfritt kjøtt, melkefrie melkeprodukter, molekylær whisky, garn lagd av tang, nye cannabisprodukter, helt nye lydopplevelser, en pustemaske i stand til å oppdage lungekreft. Og mye annet.

Inntil 40 norske gründervirksomheter som kan være på vei opp, vil få lov til å presentere seg for Horizons Ventures og andre investorer som er klare for å satse penger på nye forskningsbaserte produkter og tjenester utviklet i Norge.

Under arrangementet i Media City i Bergen vil det også være lukkede møter der representanter for norske forskningsmiljøer og det som kalles TTO-er (Technology Transfer Offices) ved universitetene våre vil få mulighet til å treffe investorer.

– Det er begrenset med plasser til utvalgte gründere, investorer og representanter fra TTO-ene og forskningsmiljøene, forteller Silje Vallestad.

Kahoot er verd tre milliarder

Mangelen på privat kapital som finner veien til forskningsbaserte gründere i Norge, har bidratt til at staten gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge selv må satse en god del penger på å prøve å stable på beina nye forskningsbaserte virksomheter.

Det samme gjør universitetene våre gjennom sine egne innovasjonsselskaper (TTO-er).

Hva slags forskningsbaserte oppfinnelser universitetene satser på kan du finne mer om her hos Invent2 ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, Kjeller Innovasjon som jobber for blant andre NMBU i Ås, NTNUTTO som jobber for NTNU i Trondheim og Helse Midt-Norge, og Norinnova som jobber for universitetene i Nord-Norge.

Kult å være gründer

– Det norske økosystemet for innovasjon og entreprenørskap har blomstret de siste årene. Det er blitt kult å være gründer, konstaterer Vallestad.

– Men tilgangen til vekstkapital er fortsatt er en stor utfordring for gründerselskaper i Norge, legger hun til.

Silje Vallestad tror at viss Horizons får en «wow»-opplevelse av norske gründerselskaper, vil dette raskt spre seg og tiltrekke flere internasjonale investorer. Kanskje også flere norske.

Vallestad og de andre arrangørene i Bergen er derfor svært opptatt av å kunne vise fram de aller mest spennende norske oppstartsselskapene akkurat nå.

Få forskere drømmer om rikdom

Einar Rasmussen er professor i entreprenørskap ved Nord Universitet i Bodø. Han synes det kanskje mest interessante ved Li Ka Shing og virksomheten hans er hvordan de kobler kommersialisering av forskning med filantropi.

– Her handler det om mer enn bare å tjene penger. Blant annet ser vi av investeringene som Horizons Ventures nå gjør, at de virkelig ønsker å være nyskapende. De vil være med på å løse problemer knyttet til miljø og helse.

Rasmussen minner i denne sammenhengen om at de fleste forskere som ønsker å kommersialisere nye produkter eller tjenester, antakelig i mindre grad er drevet av behovet for å bli rik, enn de er drevet av ønsket om kanskje å skape en bedre verden.

– De vil for eksempel hjelpe andre gjennom å utvikle et helt nytt medisinsk produkt. Men for å få til det, er de avhengige av at dette nye produktet blir en kommersiell suksess.

Professoren tror at Horizons Ventures kommer til rett sted når de nå setter kursen mot Norge for å lete etter nye produkter og tjenester:

– I Norge skjer det nå mye spennende forskning, ikke minst på mer miljøvennlig energi.

Norge utnytter ikke potensialet

Norge er en moden og kreativ teknologinasjon.

Vi har en befolkning som hele tiden er blant de første i verden til å ta i bruk ny teknologi, nå sist elbiler. Høyt utdannet arbeidskraft koster dessuten relativt lite i Norge sammenlignet med andre land.

Men vi er et godt stykke fra å nå vårt potensiale når det kommer til å utvikle egen ny teknologi, konkluderer den siste rapporten fra Startup Europe.

Vi ligger på en åttende plass i Europa når det kommer til å etablere selskaper basert på nye ideer og ny teknologi. Men vi ligger fortsatt langt etter de fire andre nordiske landene når det kommer til å satse penger på å få forskning til å bli til nye produkter og tjenester.

Sett i forhold til bruttonasjonalproduktet (BNP) vårt, investeres det under halvparten så mye penger i nye startup-virksomheter i Norge sammenlignet med Finland og Danmark, og under en tredel av hva det satses i Sverige og Island, ifølge Startup Europe.

Vi mangler en skikkelig suksess

I en artikkel hos avisa Forbes peker journalisten og investoren Kjartan Rist på at det som kanskje mangler mest i Norge, er et stort forskningsbasert suksesselskap i mange milliarder kroner-klassen.

Suksess avler som kjent suksess.

Både Sverige, Finland, Danmark og flere andre land har slike forskningsbaserte suksesselskaper. Slik har nye aktører fått noe å se opp til og strekke seg etter.

I Norge mangler det ikke kapital. Men norske investorer er trygghetssøkende. De vil satse pengene sine på det etablerte, ikke det dristige. Det samme gjør antakelig du også, uten å vite det, dersom noe av pensjonspengene dine eller annen sparing er plassert i et norsk aksjefond.

Også staten, kommunene og helsevesenet vårt er notoriske trygghetssøkere. De kjøper heller varer og tjenester fra store og sidrumpa gamle selskaper, framfor å la folk med nye tanker og nye ideer få en mulighet. Da gjør de jo ikke noe galt og unngår å få kritikk fra media eller politikere.

Resultatet blir at dristige norske forskere og andre med ideer til nye produkter eller tjenester, må utenlands for å prøve å hente penger å jobbe videre med.

Lykkes de, forsvinner dessverre gjerne både oppfinnelsen og arbeidsplassene til utlandet.

Ikke mange har funnet veien til Børsen

– Vi har hatt en del kommersielle suksesser fra forskning i Norge. Men disse blir fort kjøpt opp av etablerte selskaper og utvikles dermed ikke videre som egne selskaper, sier Einar Rasmussen, entreprenørprofessoren i Bodø.

– Mange forskningsbaserte bedrifter er avhengige av kapital. De er ikke i stand til å skalere opp på egenhånd. Da står de overfor to valg, enten å få inn kapital eller å bli kjøpt opp.

Det siste er blitt stadig mer vanlig blant norske oppstartsselskaper, ifølge Rasmussen.

– Du finner ikke mange eksemplene på at et norsk forskningsbasert oppstartsselskap har funnet veien til Oslo Børs.

Endring de siste årene

Professoren i Bodø er likevel enig med Silje Vallestad i at noe nå kan være i ferd med å endres.

– Mye har skjedd i Norge bare de siste årene, ikke minst er det blitt kulere både blant forskere og andre å bli gründere.

– Men å få en forskningsbasert oppstartsbedrift opp å stå er et tålmodighetsarbeid som må gå over mange år. Med Kahoot har det gått fort, men Kahoot er heller unntaket enn regelen.

Ok om forskere tjener penger?

Til kritikken mot at forskere og universiteter kan tjene penger på å kommersialisere forskningen sin, sier Rasmussen dette:

– Jeg forstår ikke helt hva som skulle være alternativet til at noen forskere får lov til å tjene penger på forskningen sin.

– Skulle det mot mange odds vise seg at de gjør det, så ligger det mye arbeid bak og gevinsten skal fordeles på mange. Og jeg tror altså ikke at det finnes særlig mange forskere i Norge som drives framover av drømmen om å bli rik.

– Motivasjonen er heller at noen får anvende forskningen deres.

Kilder:

Startup Europe: «Scaleup Norway: Now or Never», 2. august 2019. Artikkelen.

Kjartan Rist: «Could Norway Build A Unicorn?», Forbes, 16. juli 2019.

Les også

Norsk robot som dreper lakselus kan vinne europeisk oppfinnerpris