Vi har alltid brukt stoffer fra planter og dyr i medisiner. Før i tiden la forfedrene våre gjerne spesielle planteblader over åpne sår for å få dem til å gro, og de drakk urter for å bli friske. Vi har lært enda mye mer om naturen siden den gang, og det er nå at jakten på alt det merkelige arvestoffet som finnes i naturen, er blitt skikkelig spennende. Denne skattejakten kalles bioprospektering.

Naturlige medisiner

Over halvparten av alle medisinene du kan få på apoteket, kommer fra oppdagelser i naturen. Hele tiden fortsetter forskerne med å lete utendørs etter nye medisiner og andre verdifulle stoffer. Når forskere finner noe de tror kan være en ny og spennende organisme, så spør de seg: Hva slags arvestoff har den? Kan vi bruke dette arvestoffet til noe?

Ja kanskje til noe verdifullt?

En forsker fra Sveits var for noen år siden på ferie i Norge. På vei over Hardangervidda stoppet han bilen og tok med seg litt jord i et glass. I jorden fant han en mikroskopisk liten sopp, og av denne soppen kunne medisinfabrikken han jobbet ved lage en veldig god medisin som fabrikken har tjent mange milliarder kroner på å selge.

Regnskogen - et skattkammer

Regnskogen har alltid vært et populært sted å lete etter nye og spennende organismer. Skogen har alltid vært et rikt skattkammer, med alle sine dyr og planter. Men verdifullt arvestoff finnes altså også i norske fjell.

Et annet veldig spennende sted å lete er i havet, og spesielt utenfor Nord-Norge. Ja, kanskje kan arktiske farvann (havet rundt Nordpolen) inneholde enda større skatter enn regnskogen. Organismer som lever på store dyp og under lave temperaturer, er nemlig spesielt interessante. Det er fordi de har egenskaper man ikke finner hos andre organismer som lever under mindre ekstreme forhold.

Antibiotika

En av de største oppdagelsene vi mennesker har gjort i naturen, er å finne antibiotika, også kalt penicilin. Med antibiotika kan vi drepe «slemme» bakterier som er kommet inn i kroppen vår. Men bakteriene er noen luringer, med en helt fantastisk evne til å forandre på sitt eget arvestoff. Det gjør at de «slemme» bakteriene stadig finner nye måter å angripe oss på. Så selv om vi allerede har antibiotika, dukker det stadig opp nye og farlige bakterier som vi må slå i hodet med nye slags antibiotika. Dette er et kappløp, der vi hele tiden må lete etter annerledes stoffer på nye steder for å holde tritt med bakteriene.

Ved hjelp av arvestoff som norske forskere har oppdaget i havet, kan vi nå kanskje til og med få et forsprang på bakteriene. Stoffet finnes i haneskjell, og forskerne har kalt det clamycin. Dette stoffet kan hjelpe oss med å drepe nye og farlige bakterier. Bioprospekteringen til havs foregår mange steder. Norske forskere har funnet spennende stoffer både i skjell, krabber, reker, kreps, kråkeboller og sjøstjerner. De har også funnet slike stoffer i planter under vann - i tang og tare.