Ny medisin mot hjernekreft: Kuler med krutt

Hvert år blir mellom 300 og 400 nordmenn rammet av hjernekreft. I dag finnes det ingen kur mot sykdommen, og de fleste taper kampen mot sykdommen i løpet av et knapt år. Nå kan et samarbeid mellom forskere i det medisinske miljøet ved Universitetet i Bergen og alginat-produsenten Pronova Biomedical gjøre noe med dette.

Publisert

Forskerne i Bergen har laget små “medisinfabrikker” fra genmanipulerte celler som kapsles inn i kuler av alginat. Alginat er stoffet som danner “skjelettet” i tang og tare, slik at plantene holder seg oppe.

Farlige blodkar

Kreft oppstår når gener blir ødelagt og proteinoppskrifter skrives feil. Feil oppskrift på proteinene (kroppens byggesteiner) kan føre til at cellene vokser uhemmet. Når cellene vokser til små svulster, blir de farlige. Da begynner de nemlig å “lokke til seg” blodkar. Blodkarene gir kreftcellene oksygen og næring nok til at de kan vokse videre og stjele mat og plass fra andre celler.

I hjernekreft-prosjektet har forskerne arbeidet med å finne et middel som kan hindre at kreftsvulstene lokker til seg blodkar. De ser ut til å ha klart dette ved å sette sammen genmanipulerte nyreceller til små “medisinfabrikker”. Cellene i medisinfabrikkene er programmert til å lage stoffet endostatin.

Usynlig for immunforsvaret

Forskerne fant også råd for hvilket type hus de trengte til medisinfabrikkene sine, et hus som tålte å bli plassert inn i hjernen til et menneske. Det var her de små alginatkulene kom til unnsetning. Alginatkulene tjener nemlig på at immunforsvaret i hjernen er annerledes enn i resten av kroppen. I hjernen “ser” ikke immunforsvaret alginatkulene, derfor egner denne kulene seg spesielt i behandlingen av hjernekreft.

Behandlingen foregår ved at legene opererer kulene inn i hjernen og plasserer dem nær der hvor en svulst er operert ut. Gjennom mikroskopiske hull lekker medisinen sakte ut av kulen. Medisinen forhindrer at nye blodkar blir dannet, og stopper dermed næringsforsyningen til eventuelle rester av kreftceller som kunne begynne å vokse til en ny kreftsvulst.

Vellykkete forsøk

Forskerne vet at metoden fungerer. I flere år har de gjort vellykkete forsøk på gris og rotter. Bakdelen har derimot vært at disse dyrene ikke normalt utvikler hjernekreft. Hunder derimot, og spesielt boksere, utvikler denne sykdommen. I 2002 starter derfor forsøk med hunder som er rammet av hjernekreft. Prosjektet skal gå fram til circa 2004.

- Vi trenger god tid før vi kan prøve ut metoden på mennesker, sier Michael Dornish, som er forskningssjef ved Pronova Biomedical.

Han kan ha mirakelkuler, men han svarer avvæpnende på spørsmålet om kulene kan være en mirakelkur når de brukes i denne sammenhengen. - Hjernekreft er en svært vanskelig kreftform å behandle, og behandlingen må i dag være en kombinasjon av metoder, sier Dornish. - Men jeg er ganske sikker på at dette kommer til å bli en behandlingsform for mennesker om få år. Og da har vi tatt et viktig steg framover, avslutter han optimistisk.

Alginatkule-prosjektet er støttet med en halv million kroner fra Norges forskningsråd. Hele prosjektet beløper seg til circa 16 millioner kroner, hvor mesteparten er finansiert over EU-midler.

Alginat: Langs Norges kyst står det mellom ti og 20 millioner tonn tang og tare. Sjøplantene har i hundrevis av år blitt brukt som kosttilskudd, dyrefor og jordforbedringsmiddel.

I Norge produserer vi 6000 tonn alginat hvert år. Når stoffet er hentet ut fra planten ved en kjemisk prosess, har det form som hvitt pulver. Alginatet har minst 600 bruksområder, i første rekke til å danne fortykninger. Mat er ett område, alt fra iskrem og majones til ketchup og suppepulver. Alginat brukes også i blant annet i produksjon av champagne, kosmetikk, hårgelé, tannnpasta og røntgenkontrastmidler.

Alginatkulene er gjennomsiktige, små som knappenålshoder eller litt større.

Genterapi: Cellene som utgjør medisinfabrikkene inne i kulene er genmanipulerte. Genterapi vil si å behandle sykdom som skyldes genfeil ved å tilføre friske gener.