Det var ikke vanskelig for Odd Eriksen (Ap) å takke ja til posten som nærings- og handelsminister. Det var en naturlig følge av det han har gjort de siste årene, helt fra første verv i helse- og sosialstyret i Vefsn kommune i Nordland.

- Å kunne drive politikk gjennom en statsrådsposisjon, er noe av det optimale for et politisk engasjert menneske, mener Eriksen, som tråkket sine vernesko i Elkem Aluminium og nå skal være med på å legge premissene for Norges innovasjonspolitikk de neste fire årene.

- Ord som innovasjon og forskning brukes i hytt og pine. Hva vil du gjøre for å hindre at de blir til innholdsløse moteord.

- Det blir viktig å arbeide for å øke forskningsinnsatsen og legge til rette for at vi kan nå de målene det er bred politisk enighet om, for eksempel at tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til forskning. Det er også viktig å legge til rette for bedre bruk av den kunnskapen og de resultatene som kommer ut av forskningen. Vi har en del områder hvor vi har naturlige fortrinn, hvor det er naturlig å satse videre, sier Eriksen og nevner blant annet petroleum, havbruk, IKT og miljø.

Råvarer

- Norge har tradisjonelt vært et land som selger råvarer. I visjonene om kunnskapssamfunnet ligger tyngdepunktet på salg av kunnskap og kompetanse. Har du noen tanker omkring dette skiftet?

- For at forskningspolitikken skal ha en mening, er det viktig å trekke den ned i hverdagen. Vi har over flere tiår utviklet en solid velferdsstat ved blant annet å forvalte de råvarene vi har på en god måte. Det er ikke noe entydig negativt i seg selv å levere råvarer, men vi skal bli flinkere til å bake kunnskap inn i all vår produksjon, også råvareproduksjonen. Jeg tror ikke målet skal være at alle bedrifter og virksomheter skal begynne å forske. Vi skal rette inn forskningsressursene der vi får mest ut av dem.

- Internasjonalisering er et annet ord som stadig oftere dukker opp, både i forhold til næringslivet og forskning. Hvordan kan vi best plassere oss internasjonalt?

- Verden blir mindre. Industrielle løsninger i dag består ofte av komponenter og kunnskap fra forskjellige deler av verden. Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for samfunnsutvikling. For kunnskap følger ikke nasjonale grenser, og det blir avgjørende å delta i samarbeid med internasjonale forsknings- og kompetansemiljøer.

- Hvor langt har vi kommet i forhold til det magiske treprosents BNP-målet om fire år?

- Det kan jeg selvfølgelig ikke si noe konkret om. Men - og det er viktig - når vi har satt oss et mål om tre prosent innen 2010, må vi sørge for en jevn progresjon i forskningsinnsatsen. Det vil kreve en sterk prioritering og klar forpliktelse, men vi har et godt utgangspunkt med klare ambisjoner i regjeringserklæringen.

Tro på Norden

Vi har nå en rekke virkemidler for å få næringslivet til å investere mer i forskning og utvikling, mener Eriksen. Han peker på grunnleggende finansiering av de teknisk-industrielle forskningsinstituttene og nye sentra for forskningsdrevet innovasjon, brukerstyrte forskningsprogrammer, industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, og til SkatteFunn-ordningen, som er den største i omfang. En bred evaluering av Skattefunn skal være ferdig i 2007.

- Om det kan bli snakk om å videreføre SkatteFunn eller ta i bruk andre virkemidler, vil være naturlig å vurdere når evalueringen ligger på bordet, sier Eriksen.

Selv om det europeiske og internasjonale samarbeidet nå blir stadig viktigere, har Eriksen fortsatt tro på Norden og nordisk samarbeid.

- Jeg tror på Norden som en sterk forskningsregion. Det kan og bør danne et godt utgangspunkt for internasjonalt samarbeid. Vi står langt sterkere sammen, enn om vi opptrer kun som enkeltnasjoner. Det er derfor viktig at de initiativene som tas av Nordisk Ministerråd innenfor FoU blir fulgt opp.

Hjelp til de små

- Hvordan vil regjeringen sørge for at utenlandske kunnskapsbedrifter kommer til Norge?

- Også her må gode generelle rammebetingelser være viktig, slik at vi kan få et mangfold av kapital innenfor norsk næringsliv, sier Eriksen.

- Det vil ved juletider bli lagt fram en utredning som handler om akkurat dette, hvordan vi i Norge kan tiltrekke seg flere utenlandske forskere.

- Det er mange små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge. Men mange av disse har få ressurser til å delta i forsknings- og utviklingsprosjekter. Hvordan vil regjeringen hjelpe dem i gang?

- For det første er det viktig å peke på at norske små og mellomstore bedrifter allerede får god uttelling i for eksempel EUs rammeprogram, hvor det finnes spesielle tiltak for SMB.

- For det andre er det viktig for små bedrifter å vite at det er hjelp å få. Det finnes skreddersydde støtteordninger, både innenfor Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og EUs rammeprogram for forskning. I stedet for å sitte i hver sin fjord eller dal og vikle seg inn i tunge søknadsprosesser alene, er det viktig å ta kontakt med hjelpeapparatet eller andre bedrifter som har erfaring på området.

- For det tredje vil jeg gjerne understreke at det ikke er slik at alle bedrifter på død og liv skal forske. Bedrifter kan ha utfordringer som ikke nødvendigvis kan løses med forskning, og det er ikke slik at bedrifter som ikke forsker, er mindreverdige bedrifter. I en mangfoldig næringspolitikk er det viktig å ha dette i bakhodet.

Brobygging

Eriksen har store forventninger til de nye Sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI) som nå er under etablering.

- Tilsvarende sentra har vært drevet med gode resultater i Sverige og i andre land, og er et tiltak som åpner for nye samarbeidsmåter mellom SMB og de store industrilokomotivene og ledende kunnskapsmiljøer ved universitetene. Dette samspillet er spennende.

- Er du bekymret for at små og kunnskapsintensive bedrifter - gaseller - så vidt kommer ut av startgropa før de blir kjøpt opp?

- Å bli kjøpt opp av et større konsern, trenger ikke å være negativt. Det kan også ses på som tilføring av kapital, som legger grunnlag for videre vekst og utvikling. Men dersom oppkjøp fører til at for mange norske bedrifter - og deres kompetanse og kunnskap - flyttes ut av landet, er det bekymringsfullt.

- Til slutt, har du et budskap til den lille bedriften som står overfor et problem som kanskje kan løses ved hjelp av forskning?

- Tenk fellesskap. Bruk det hjelpeapparatet som finnes. Prøv å lære av andres erfaringer, enten det er suksesser eller feilsteg. Regjeringen skal på sin side gi høy prioritet til å åpne dører mellom det offentlige og det private næringsliv, slik at vi kan utnytte forskningsressursene på en best mulig måte til beste for verdiskapingen i Norge.