Det store kappløpet er i gang

Det blir snart mulig å kartlegge genene hos en liten gruppe mennesker med en spesiell sykdom. Deretter kan man identifisere det spesifikke sykdomsgenet ved å lete etter det som er forskjellig fra genene hos friske mennesker.

Publisert

- Ny teknologi har ført til at det går mye raskere å sekvensere DNA i dag enn for noen få år siden, og det vil antakelig komme en ny revolusjon om få år.

"Hjerte: Om 10-15 år blir det neppe nødvendig å operere inn nye hjerter hos pasienter som er rammet av alvorlig hjertesvikt - det blir isteden mulig å injisere friske stamceller som organiserer seg selv og bygger opp nytt hjertemuskelvev. (Illustrasjon: Glenn Lines, Simula Research Laboratory)"
"Hjerte: Om 10-15 år blir det neppe nødvendig å operere inn nye hjerter hos pasienter som er rammet av alvorlig hjertesvikt - det blir isteden mulig å injisere friske stamceller som organiserer seg selv og bygger opp nytt hjertemuskelvev. (Illustrasjon: Glenn Lines, Simula Research Laboratory)"

Dette sier professor Hans Krokan, Medisinsk fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

- Bioteknologien og den farmasøytiske industrien er i ferd med å vokse sammen til en biofarmasøytisk industri. Bioteknologibedriftene har utviklet seg og begynt å levere farmasøytiske produkter, mens den farmasøytiske industrien har tatt konsekvensen av at legemiddelutviklingen heretter i veldig stor grad vil bli basert på bioteknologiske produkter og metoder.

Kartlegge gener

Kartleggingen av det menneskelige genomet er en viktig milepæl i denne sammenhengen, men det er bare et gjennomsnitt av arvemassen fra et antall mennesker som er kartlagt. Det neste skrittet går ut på å kartlegge den genetiske variasjonen mellom friske og syke mennesker.

Det blir snart praktisk mulig å kartlegge genene hos en liten gruppe mennesker med en spesiell sykdom, og deretter kan man identifisere det spesifikke sykdomsgenet ved å lete etter det som er forskjellig fra genene hos friske mennesker.

- Ny teknologi har ført til at det går mye raskere å sekvensere DNA i dag enn for noen få år siden, og det vil antakelig komme en ny revolusjon om få år. Derfor regner jeg med at alle menneskelige sykdomsgener vil være identifisert innen 2010, sier Krokan.

Selektiv virkning

I fremtiden vil mange lidelser bli kurert ved hjelp av legemidler med selektiv virkning på bestemte målproteiner, kunstig fremstilte antistoffer, proteiner etc. Men bioteknologien kommer ikke til å stoppe der: Det vil også bli mulig å dyrke nye blodårer, regenerere hjerter og andre indre organer som har fått skader, osv.

- Det vil neppe bli nødvendig å operere inn et helt nytt hjerte hos en infarktpasient, med mindre skaden er altfor stor. Isteden blir det mulig å injisere friske stamceller som organiserer seg selv og bygger opp nytt muskelvev, spår Krokan.

Uløste oppgaver

Selv om Krokan ser optimistisk på utviklingen, presiserer han at forskerne fortsatt står overfor store uløste oppgaver.

- Det er langt igjen før vi blir i stand til å ta utgangspunkt i en DNA-sekvens og forutsi hva slags protein den gir opphav til. DNA kan sammenliknes med en enorm samling informasjon hvor vi lenge har visst noe om grunnstrukturen, men nå vet vi at strukturen er mer komplisert enn vi trodde for noen år siden.

Forskerne har blant annet oppdaget at ett gen kan gi opphav til flere proteiner.

- I gjennomsnitt ser det ut til at det er ca. to ulike proteiner per gen. I tillegg blir proteinene som regel modifisert i kroppen etter at de er produsert, og dette kan gjøres på mange måter.

Jeg vil tro at vi alt i alt har ca. ti proteinvarianter per gen, men det nøyaktige tallet er ikke kjent. Denne kompleksiteten vil i første omgang bli opplevd som en hindring, men i neste runde kan den åpne nye muligheter for medisinsk intervensjon, sier Krokan.

Den utålmodige generasjonen

Mange har kritisert bioteknologene for å love for mye, blant annet med tanke på at 80-årene var preget av en optimisme som ikke ble innfridd.

- I virkeligheten har ingen andre generasjoner før oss opplevd en like rask utvikling. Vi er den første generasjonen som venter at samtlige medisinske problemer skal løses i vår tid, mens de tusener av generasjoner som levde før oss ikke ventet seg noen fremgang innen medisinen i sin levetid. Hvis vi blir utålmodige fordi kreftgåten ikke er løst i løpet av ti år, har vi mistet et perspektiv! påpeker Krokan.

- Selv om utviklingen nå går fortere og fortere, kan vi ikke vente at forskningen skal gi umiddelbar avkastning. Vi forsker i et 50-årsperspektiv - ikke i et treårsperspektiv. Det betyr selvfølgelig ikke at man skal la være å stille krav til forskerne, sier han.