Noen har faktisk regnet på det. En gang langt inn i fremtiden vil vi ha brukt opp alle melodier som finnes. Men låtskriver Hanne Sørvaag er likevel ikke bekymret.
Hvor vanskelig er det egentlig å skrive en helt ny sang? Og hva er sjansene for at du lager en som allerede er der ute?
Antall sanger som finnes i verden, er vanskelig å si sikkert. Det sitter folk i alle verdens kriker og kroker og lager musikk. Det er bare noen få av dem vi får høre her i Norge og som når helt opp til de ultimate hitlistene.
For det er jo bare et visst antall toner vi kan bruke i en melodi. Og et visst antall kombinasjoner av disse.
Så kanskje er det ikke så rart at låter begynner å ligne på hverandre og at artister blir anklaget for plagiat. Det var det som skjedde da Pharrell Williams og Robin Thicke ble saksøkt av familien til Marvin Gaye. De mente artistene hadde kopiert melodien til en gammel Gaye-låt i megasingelen «Blurred Lines». Domstolen sa seg enig, og artistene ble dømt til å betale 7,4 millionar dollar til Gaye-familien.
- Vi har bare et begrenset antall toner
forskning.no har snakket med låtskriver og sanger Hanne Sørvåg som står bak flere internasjonale hits i både Europa, USA, Australia og Japan.
Hun er ikke særlig redd for å lage en sang som er gammelt nytt.
– Jeg bekymrer meg ikke, i hvert fall ikke mens jeg skriver. Da får melodiene bare flyte fritt, sier hun.
– Men hvis jeg synes det ligner på noe annet etterpå, så kan det hende jeg sjekker det opp. Gjerne med noen andre også som kan dobbeltsjekke.
For det har skjedd at hun har endret en melodi i etterkant hvis den ble for lik noe annet.
– Men så er det jo veldig mange sanger i verden jeg ikke har hørt da, så det kan jo hende det ligner på noe annet der ute uansett. Vi har bare et begrenset antall toner, sier hun.
Det Sørvaag sier stemmer, noen har faktisk regnet på det. Rachel Hall fra St. Johns University i New York forsøkte å regne seg fram til hvor mange ulike sanger vi kan lage i verden. Regnestykket ble publisert i en artikkel på seeker.com.
Musikk og notelære er på mange måter lik matematikken. Det er et visst sett med noter, som kan deles opp i et visst antall takter, over et visst antall sekunder.
For at regnestykket ikke skal bli for stort, kan vi ta utgangspunkt i at poplåten inneholder de syv rene notene: C – D – E – F – G – A – H
En typisk poplåt varer i tre til fire minutter og inneholder ett minutt med en originalmelodi. Det vil si at den samme melodien blir gjentatt i refrenget og i nye vers.
Vi sitter altså igjen med én original melodi i hver sang som varer i cirka ett minutt.
Annonse
La oss si at tempoet på låten er 160 takter i minuttet. En takt kan bestå av både noter og pauser.
Hvis vi halverer hver takt, noe som er vanlig i poplåter, kan altså en melodi over et minutt ha til sammen 320 noter og pauser.
Og hvis vi da tenker at hver av disse 320 notene kan være en av de syv notene, blir det utrolige regnestykket: 7320 = 27 x 10269. Det er tallet 27 med 269 nuller etter:
Professor Hall sier at antallet noter som høres fornuftig ut sammen, sånn rent musikalsk sett, er mye lavere enn dette. Det er for eksempel mange musikalske forventninger vi har lagt oss til i løpet av et helt liv med lytting.
Likevel blir antallet mulige kombinasjoner høyt. Selv om vi bare vil ha 16 takter i istedenfor 320, blir antallet mulige kombinasjoner 716 = 3.3 x 1013, som er mer enn 30 trillioner melodier.
I dette regnestykket kunne det vært mange flere variabler. Sanger kan jo også inneholde harmonier, akkorder, synkoper, halvnoter, kvartnoter, åttendedelsnoter og så videre. Da ville vi fått et enda mer svimlende tall.
Den britiske musikeren og komponisten Oli Freke gjorde sin egen versjon at regnestykket på den matematiske nettsiden + plus magazine. Svaret hans ble 82 500 000 000 000 000 000 melodier i verden som er bygget opp av bare ti takter. Det er omtrent 2,6 trillioner år med melodier.
Hanne Sørvaag har en egen filosofi om hvordan sangene hennes blir til. Hun mener at ideene kommer først når de er klare for verden. Og da handler det ganske enkelt om å være i stand til å plukke dem opp.
– Jeg tror at idéer er egne skapninger som er rundt oss hele tiden og som venter på å bli til virkelighet gjennom mennesker, forteller hun.
Da er det kanskje ikke så rart at låtskriverprosessen er så myteomspunnet som den er. Sørvaags metode kan høres nesten litt magisk ut.
Skriver etter egen oppskrift
Likevel går hun relativt metodisk til verks når hun skriver låtene sine. Hun starter med tittelen, som skal gi en stemning og fortelle noe om handlingen i låten.
Deretter går hun løs på refrenget, som hun mener bør ha den aller sterkeste melodilinjen. Til slutt bygger hun på med versene.
– Teksten kommer sånn noenlunde samtidig med melodien, forklarer hun.
Tilbake til regnestykket over antall sanger som er mulig: Det er ikke bare noter, halvnoter og pauser som bør med.
– Det er et interessant regnestykke, men man kan ikke med dette konkludere i at det muliggjør et visst antall sanger, sier forsker Ragnhild Brøvig-Hanssen.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for musikkvitenskap på Universitetet i Oslo og underviser selv i emnet Fra skisse til scene: låtskriving i teori og praksis.
Annonse
– Det kan godt hende at de ulike kombinasjonene av noter er tellbare, men låtene innebærer så mye mer enn bare notekombinasjoner.
Førsteamanuensis Ragnhild Brøvig-Hanssen. (Foto: Universitetet i Oslo)
Som for eksempel forskjellige nyanser av sound (lydbildet), groove, artikulering, teknikk og stemning. Det er altså ikke bare melodien og harmoniene som er essensiell i en låt.
En artikulert note er for eksempel hvordan og når du spiller noten: Hardt eller forsiktig, litt tidligere eller litt seinere. Bestemt eller vaklende.
Det finnes også forskjellige instrumenter med ulik lyd, et bredt spekter av effekter og ikke minst spillestiler. Bare gitaren har uendelig med lyder og uttrykk.
– Alt dette er viktige for hvordan låten høres ut, sier Brøvig-Hanssen.
Låter oppstår ikke i et vakuum
Det er alle disse faktorene som gjør det vanskelig å diskutere plagiat. Enkelte deler av sangen kan ligne på noe fra en annen sang, mens resten ikke ligne i det hele tatt.
– Og det er dette som gjør det problematisk med en generalisert teori eller regel på om noe er et plagiat, sier Brøvig-Hanssen.
– Og man skriver aldri låter i et vakuum. Man vil alltid være påvirket av det man har hørt fra før.
Det er altså ikke mulig å skrive en låt uten å være inspirert av noen andre. Men det kan godt hende det skjer ubevisst.
Kanskje blir låtskriveren inspirert av lydbildet på en plate faren hennes pleide å spille da hun var liten. Eller fra en enkelt basstone på en låt som favorittbandet spilte på en konsert for mange år siden.
Låtskrivere bruker altså erfaringer, inspirasjonskilder, kreativitet og ferdigheter når de lager sanger. Og alt dette, i tillegg til det som skjer i produksjon med lydteknikk og digitalisering, gjør at hver enkelt sang blir unik.
Annonse
– Jeg tror aldri vi kan få for mange låter i verden, avslutter Brøvig-Hanssen.
