Du trenger ikke være tonedøv for å synge falskt. Noen dårlige sangere kan nemlig høre forskjell på forskjellige toner. Men hvorfor synger de likevel falskt?
AndersBoasjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En liten del av befolkningen har store problemer med å høre om en tone er falsk, men ikke alle som synger falskt, er tonedøve, viser Simone Dalla Bellas forskning. (Foto: Colourbox)
Test deg selv: Er du er tonedøv?
Forskere fra Universitetet i Montreal laget i 2008 en nettbasert test hvor man kan undersøke om man er tonedøv.
… studier viser at vi faktisk er nokså tolerante overfor folk som synger falskt, mens vi registrerer selv små svinger i toner og melodier frambrakt av instrumenter.
Man kan også være rytme-døv:
Men selv med den reneste og vakreste sangstemmen når man naturligvis ikke langt i en konkurranse som X Factor hvis sangeren ikke kan holde rytmen.
Simone Dalla Bella har nylig publisert en studie, i det vitenskapelige tidsskriftet Neuropsychologia, hvor han undersøker folk som har problemer med å holde takten.
Studien viser at de har mange likheter med gruppen av dårlige sangere.
– For et par år siden kom det en studie som rapporterte om en person som ikke kunne holde takten selv, men godt kunne oppfatte rytmer. I studien vår kan vi nå vise noen paradoksale tilfeller som tyder på at noen av de personene som ikke kan holde rytmen, ikke er rytmedøve, men derimot har problemer med integrasjonen av sanser og motorikk.
– Så snart de skal følge en rytme de ikke selv styrer, så går det galt. De kan rett og slett ikke synkronisere sine egne bevegelser til musikk, og derfor kan de ikke danse eller spille sammen med andre.
Er det de samme som synger falskt?
Dalla Bella ser noen tegn på det.
– Vi har en studie som fortsatt ikke er publisert, hvor vi kan se en sammenheng her, men inntil videre er bare indikasjoner.
– Og selv om de to fenomenene ser ut til å skyldes en underutviklet evne til å integrere sanser og motorikk, er det trolig litt forskjellige områder i hjernen som er involvert.
Kanskje har du tidligere moret deg med å le av de tonedøve deltakerne i X-faktor eller Idol som synger falskt.
Men man trenger ikke være tonedøv for å synge falskt, viser ny forskning.
– Man har generelt omtalt dårlige sangere som tonedøve. Man har antatt at de ikke kan høre tonene og derfor ikke er i stand til å synge riktig, forteller professor Simone Dalla Bella fra universitetet i Montpellier i Frankrike.
Han forsker på umusikalske mennesker og har laget en test for å skille mellom forskjellige grupper av dårlige sangere. Det viser seg nemlig at de falske tonene kan ha en rekke andre årsaker enn tonedøvhet.
Tonedøve mennesker er sjeldne
Men de fleste friske mennesker synger ifølge Simone Dalla Bella nokså rent, selv uten musikalsk trening.
Det er stor forskjell på de dårlige sangerne. Det anslås at mellom 10 til 15 prosent av vanlige, friske mennesker har problemer med å treffe tonene når de skal synge velkjente melodier fra hukommelsen.
Derimot er det bare 4 til 5 prosent som er helt «tonedøve», altså har problemer med å oppfatte og skille tonene fra hverandre. Forskerne mener den siste gruppen lider av congenital amusia, eller medfødt umusikalitet.
Paradoksalt nok finnes det eksempler på tonedøve som synger relativt rent.
Ifølge Simone Dalla Bella kan folk med medfødt umusikalitet ikke skille selv velkjente melodier fra hverandre:
– Denne gruppen har svært store problemer med å oppfatte tonehøyder. De kan simpelthen ikke skille en velkjent sang fra en annen på bakgrunn av melodien. Så hvis jeg spiller for eksempel Happy Birthday for dem uten tekst, så kan de ikke høre hvilken sang det er.
Ikke alltid hørselen som er problemet
Men det finnes altså en gruppe dårlige sangerne som ikke er tonedøve – de kan høre og oppfatte tonene, de kan bare ikke synge dem.
– Hvis vi for eksempel spiller Happy Birthday i en utgave med en feil tone i melodien, så oppdager de fleste dårlige sangerne det. Men når de skal synge sangen selv, så vil de likevel synge mange av tonene helt feil.
Så hvorfor synger de galt?
Ifølge Dalla Bella er problemet verken evnen til å høre musikken eller evnen til å synge rent fysisk. Problemet oppstår kanskje snarere på veien mellom oppfatningen og sangen.
– Forklaringen kan være at når man har oppfattet den rette tonen eller det rette forholdet mellom to toner, så skal den informasjonen formidles til en annen del av hjernen, og hvis det er en defekt i forbindelsen mellom de to delene, så vil folk synge feil.
– Det er så å si en feil i integrasjonen mellom sansene og motorikken.
Annonse
Tekst kan være skyld i falsk sang
Forskjellen på de to gruppene av dårlige sangere blir tydelig i eksperimenter som tar for seg hva teksten betyr for sangens renhet.
– Vi har sammenlignet det å synge med tekst eller med enkelte stavelser som la-la-la. Her ser vi et interessant fenomen. Personer som ikke har problemer med å oppfatte toner, synger renere når de synger med stavelser.
Systemet som skal integrere sanser og motorikk, blir altså ytterligere stresset av å skulle avkode en tekst.
– Det ser ut til at det å skulle huske teksten bruker opp noe av den energien som ellers brukes til å kommunisere opplysningene om tonene fra den delen av hjernen til den andre.
Tonedøve synger renere med tekst
De som i praksis er tonedøve, dynger derimot bedre med tekst.
– Noen av dem kan synge sanger med tekst, selv om de kan ha problemer med å skille melodier fra hverandre, sier Dalla Bella.
–Jeg husker en av de forsøkspersonene som hadde svært alvorlig amusia. Han kunne likevel synge nokså pent med tekst, mens han knapt kunne synge tre sammenhengene toner uten tekst.
Vet folk hvor dårlig de synger?
Et tilbakevendende spørsmål i X Factor er jo om folk ikke kan høre hvor dårlig de synger.
Man skulle tro at tonedøve personer ikke kan det, mens andre dårligere sangere burde klare det.
Annonse
Men Simone Dalla Bella sier at studiene faktisk viser til noen paradoksale resultater.
– En av de dårligste sangerne jeg har hatt i laboratoriet, greide seg helt normalt når vi testet evnen til å oppfatte toner, men hun sang virkelig falskt og elsket å synge. Hun forsto ikke hvor falskt hun sang, sier Dalla Bella.
– Det passer med de anekdotene vi kjenner om dårlige sangere som likevel liker å synge. Men spørsmålet er hvorfor evnen til å oppfatte toner fungerer så dårlig mens hun synger selv, mens den fungerer glimrende ellers.
Tonedøve foreldre kan ikke advare de unge
Men hva med foreldrene, kan da ikke advare barna før de dummer seg ut på TV?
Ifølge Simone Dalla Bella er tonedøvhet delvis arvelig, så det er ikke alltid så lett.
En studie av ni familier med mye tonedøvhet viste at det var 39 prosent sannsynlighet for at familiemedlemmer i første familieledd også var tonedøve, mens det bare gjaldt tre prosent i kontrollfamiliene.
– Det er faktisk noe vi diskuterer flittig innen dette forskningsfeltet, fordi mange av kollegene mine forsker på musikkundervisning, hvor man opplever at mange barn kan utvikle seg fra dårlige til gode sangere.
– Men jeg arbeider med voksne, og jeg har sett noen dårlige sangere som jeg ikke tror kan kureres. Så jeg tror noen av de barna som har problemer med å treffe tonene, vil ta lidelsen med seg inn i voksenlivet fordi de er genetisk disponert for det.
