Hvis du vet litt om klassisk musikk, vet du kanskje at den verdensberømte komponisten Ludwig van Beethoven (1770–1827) allerede som ung var plaget av en tiltakende døvhet.

Beethoven fortsatte imidlertid å komponere lenge etter at han hadde mistet hørselen. Hans niende symfoni, som er et av hans mest berømte verker, ble for eksempel komponert mens han var fullstendig døv.

Beethovens hørsel definerer stilarten

Nå har musikkforskere undersøkt om Beethovens døvhet kunne spores i den musikken han komponerte. Resultatene deres er offentliggjort i det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal.

Ved å se på antallet høye toner (Beethoven mistet evnen til å høre høye toner først) i strykekvartettene hans, fant de ut at komposisjonene kan deles inn i tre stilarter, basert på hvor mye hørsel han hadde mistet.

Hør dem fortelle om oppdagelsen i denne videoen, hvor en strykerkvartett illustrerer funnene musikalsk.

Og hør musikerne – støttet opp av komponisten Wagner – hevde at Beethoven faktisk laget sin beste musikk etter at han hadde mistet hørselen.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Vitenskapelige kilder

Beethoven’s deafness and his three styles; British Medical Journal 2011; 343 doi: 10.1136/bmj.d758