There's a band playing on the radio...Og uansett hvor du kommer fra på kloden, er sannsynligheten stor for at du vil gjenkjenne stemninger i helt fremmed musikk.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Glad eller trist musikk? Personer som er helt uerfarne med vestlig musikk gjenkjenner stemninger i den. (Montasje med bilder fra Colourbox.no)
På utallige fester, og i mer faglige sammenhenger, er det gjennom historien blitt sterkt antydet at musikkens stemningsuttrykk er universelle.
Nå viser en ny studie at afrikanere som aldri før har hørt på radio, klarer å gjenkjenne glade, triste og skumle stemninger i vestlig musikk.
Resultatene viser at slike grunnelementer i musikk kan bli gjenkjent hvor som helst, mener forskerne bak studien, som er publisert i Current Biology.
Radiodebutanter
Afrikanerne som deltok i forskningsprosjektet, tilhører folkegruppen mafa i den avsidesliggende Mandara-fjellkjeden nord i Kamerun. De er en av landets rundt 250 etniske grupper, og fører et liv fjernt fra Vestens impulser og teknologi.
- Funnene kan forklare hvorfor vestlig musikk på en så suksessrik måte har spredt seg over store deler av verden, også i musikalske kulturer som ikke vektlegger følelsesmessige uttrykk i musikken sin like sterkt.
Det sier forsker Thomas Fritz ved Max-Planck-Institute for Human Cognitive and Brain Sciences i en pressemelding fra Cell Press.
De debuterende radiolytterne svarte riktignok ikke korrekt hele tiden, men prikket inn 60 prosent av de lystige stemningene, mens de triste og skumle samsvarte med musikken i halvparten av tilfellene.
Om svarene hadde kommet etter ren gjetning, kunne man forventet rundt 30 prosent riktige svar, ifølge nettutgaven til tidsskriftet Science. Musikk fra de siste fire århundrer
Mens noen nøyer seg med å kringkaste det de mener er den beste musikken fra de siste fire tiår, serverte forskerne bak denne studien instrumental-låter fra de siste fire århundrer til mafaene.
Smakebiter kom fra blant annet jazz/storband/funk-segmentet, (eksempelvis G. Krupa og J. Pastorius), klassisk musikk (Bach, Dvorak), folk (Flook, Shantel), og gammeldags rock (The Ventures).
I utgangspunktet var mafaene skeptiske til å delta i forskningen, men lot seg overtale blant annet etter at forsker Fritz selv hadde medvirket i et maraton-fløyteritual, kan nettstedet Science News opplyse i sin dekning.
Fritz måtte for øvrig ta med seg et egent solcellepanel til å drive laptop-en, siden mafaene lever uten elektrisitet. Følelser og fløyte
Her i vest er musikkens evner til å bringe fram følelser ansett å være en sentral forutsetning for at vi setter pris på den.
Så tilkommer selvsagt andre faktorer, som eksempelvis teknisk framførelse - kvaliteten på sangtekstene, ja forsåvidt også elektrisk strøm…
I andre deler av verden verdsettes ofte musikalske innsalg for helt andre egenskaper/kvaliteter – for eksempel om de kan brukes når en gruppe gjennomfører et rituale sammen.
Den fløytebaserte, lystige musikken til mafaene benyttes nettopp i forbindelse med forskjellige typer ritualer. Referanse:
Annonse
Thomas Fritz, et al. Universal Recognition of Three Basic Emotions in Music. Current Biology, 19 March 2009, doi:10.1016/j.cub.2009.02.058
