Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Jeg ser på det som en slags meta-komponering. Heller enn å komponere musikk direkte, lager jeg algoritmer som kan gjøre det.(Foto: Annica Thomson / UiO)
Hils på musikkroboten «Dr. Squiggles»
Den kan tappe rytmen, spille klokkespill og improvisere sin egen musikk. Robot-oppfinner Michael Krzyzaniak tror at Dr. Squiggles kan gi amatørmusikere større spilleglede.
Er du glad i musikk og kunne ønske deg noen å spille med? En robot, kanskje?
På sikt kan du da tenkes å få glede av Michael Joseph Krzyzaniaks nye oppfinnelse: en robot som lytter, spiller og blinker – ja, som holder deg med selskap, på sitt eget, mekaniske og musikalske vis.
– Å spille musikk er bra både for hjernen og helsen. Men mange amatørmusikere slutter. Jeg tenkte: Kanskje jeg kan lage en robot som er så uimotståelig å spille med at folk, heller enn å gi opp, fortsetter å spille sammen med den.
Nylig presenterte han roboten i Make: magazine, et sentralt magasin for folk i maker-bevegelsen, altså folk som liker å lage kompliserte ting av enkle og billige materialer.
Dr. Squiggles bruker føttene til å slå rytme eller lage melodi.(Foto: Annica Thomson / UiO)
Lytter og spiller
Krzyzaniak ønsket å lage en robot som var enkel mekanisk, men som kunne ha en kompleks atferd.
Roboten består av en liten datamaskin, en mikrofon og åtte føtter. Mikrofonen lar roboten lytte. Føttene slår rytmen eller lager melodien, for eksempel på en metallplate eller et klokkespill.
– Roboten kan lytte til musikk som spilles av et menneske eller en annen robot, og tilpasse det den selv spiller, forklarer Krzyzaniak.
Dette innebærer en enkel form for maskinlæring, altså kunstig intelligens.
– Kanskje vil roboten i framtiden kunne lære deg ting. Hvis du da bedrer dine egne ferdigheter, vil spillegleden øke. Dette vil igjen øke ferdighetene enda mer, men bare hvis du øver på den rette måten. En robotpartner vil kunne dytte deg i den retningen.
Robot spilte orgel
Studier har tydet på at roboter kan motivere folk til å fortsette med aktiviteter som er bra for dem. For eksempel undersøkte Cory David Kidd ved Massachusetts Institute of Technology i 2008 folks interaksjon med en robot som skulle hjelpe dem å gå ned i vekt.
Han fant at personene i studien frivillig interagerte med roboten i dobbelt så mange dager som de gjorde med en dataanimert utgave av roboten.
– Innen musikken finnes det studier som tyder på at dataprogramvare kan hjelpe folk å komponere. Profesjonelle komponister hater slike verktøy, for de jobber på mer raffinerte måter. Men mange amatørmusikere opplever at de øker kreativiteten, sier Krzyzaniak.
Selv om musikkroboter i dag stort sett finnes innen akademia, er det ikke helt nytt. På 1980-tallet ble det for eksempel funnet opp en orgelspillende robot i Japan. Roboten leste noter og spilte det som stod der.
Musikkmaskiner har blitt bygget helt tilbake i antikkens Hellas, ifølge Krzyzaniak.
– Det har alltid vært et tett forhold mellom musikk og maskiner. I dag er datamaskiner involvert i nesten all musikk du hører.
Annonse
Det var et bevisst valg å gjøre Dr. Squiggles søt og morsom, forteller Krzyzaniak.(Foto: Annica Thomson / UiO)
Et øye og et valg
Dr. Squiggles ser ut som en blekksprut med en strikket finlandshette. Utseendet er ikke tilfeldig.
– I starten tenkte jeg bare å lage en liten og kjedelig boks. Men så fant jeg ut at den skulle være søt og morsom.
Robotens form, det blinkende øyet og den fargede finlandshetten er alle designet for å få roboten til å virke vennlig og søt.
– Den blinker på slagene. Det hjelper personen som spiller til å være synkronisert med roboten. I tillegg, hvis den ser litt menneskelig ut, blir det lettere for mennesker å tro at den kan gjøre sine egne valg, sier Krzyzaniak og legger til:
– Ville det være bedre med to øyne? Ville det endre hvordan mennesker interagerer med den? Nå gjør jeg et eksperiment der jeg prøver å finne ut hva øyets form og atferd betyr for hvorvidt folk liker roboten.
Erstatter ikke mennesker
Vi er i en tid der mange mennesker er ensomme. Krzyzaniak får ofte spørsmål om hvorvidt han prøver å erstatte menneskelige musikere med oppfinnelsen sin.
– Jeg prøver å gjøre robotene menneskelige, slik at det å spille med dem kan minne om å spille sammen med andre mennesker. Men jeg prøver ikke å erstatte menneskelige musikere, forklarer han.
Han ser for seg at robotene på sikt vil kunne brukes av amatørmusikere i situasjoner der de normalt ville spilt alene.
– Det kan for eksempel være at du setter deg ned og jammer med roboten i ti minutter mens du venter på at risen skal bli koke ferdig. Slik kan roboten gi en mulighet i situasjoner der du ellers ikke ville ha noen å spille med.
Ut på markedet?
Annonse
Ifølge Krzyzaniak er det ikke meningen at Dr. Squiggles skal kommersialiseres slik den er nå.
– I dag er den et verktøy som brukes i grunnforskning. Men på sikt kan forskningen føre til utviklingen av et eget kommersielt produkt, sier han.
Han liker å vise fram Dr. Squiggles på museer, som Oslo Tekniske Museum.
– Dette er blant annet fordi det gir folk en mulighet til å se roboten i et kontrollert miljø. De trenger ikke bekymre seg for det teknologiske.
I Make: magazine gir Krzyzaniak leserne en oppskrift på hvordan roboten er bygget, slik at de som vil kan prøve seg på det samme. Gjør de det, kan de enten bruke den selv, eller de kan la den bli grunnlag for videre forskning.
Videoer med Dr. Squiggles
Bli bedre kjent med Dr. Squiggles-robotene og hvordan de fungerer:
