– Små bygdefestivaler har større betydning for lokal identitet enn de større kommersielle festivalene.

Det sier forsker Ingebjørg Vestrum på Nordlandsforskning. Hun har studert utviklingen av festivaler i norske bygdesamfunn.

– Men det er viktig at initiativtakerne spiller på lag med lokale krefter, og ikke bare henter inn musikere utenfra til å spille konserter, sier Vestrum.

Nye aktiviteter bør kobles med dem som allerede er der for å skape lokalt engasjement, viser hennes doktorgradsprosjekt. 

Hun anbefaler også at kommunene engasjerer seg i festivalene.

Tre festivaler

Hun har sett nærmere på tre bygdefestivaler: Jazzcampen i Beiarn, Skiippagurrafestivalen i Tana og Musical Ensemble på Tynset.

– Jeg har sett på hvordan bygdemiljø mobiliseres for å få til musikkfestivaler, sier hun.

Vestrum har forsket på hva som driver prosessen fram mot en ny festival, hva som er idéskaperens rolle og hvordan han eller hun mobiliserer bygda, hvilken rolle lokalsamfunnet har, og hva som er resultatet: Har bygdefolket fått andre nettverk? Er tankesettet endret?

Ingen vet hvor mange festivaler det finnes her i landet, men antallet anslås til nærmere 1000.

Fra prostitusjon til rock

I Tana var det prostitusjonsstemplet som var utgangspunktet for festivalen. Kommunen ønsket at Skiippagurra skulle forbindes med noe annet og positivt for bygda. En rockefestival ble svaret.

En festivals suksess måles gjerne i publikumsoppslutning. Men ifølge Vestrum ligger bygdefestivalenes suksess vel så mye i andre verdier som samhold, økt kunnskap, kultur for å skape, samt turisme og økt handel.

Skiippagurrafestivalen klarte seg ikke økonomisk, men Vestrum påpeker at den skapte store verdier for bygda de årene den varte.

Lønner seg

Tana fikk statlige penger til å ansette en person til å jobbe med festivalen. Beiarn ansatte en for kommunale midler.

– Det er det ikke alle kommuner som tør. Men jeg tror de kan få mye igjen for det, sier Vestrum.

Hun har intervjuet pådrivere, frivillige og representanter for kommunene. I Beiarn startet de med åtte–ti frivillige i 2005, i 2011 var de 40.

Vestrum har selv jobbet som frivillig både i Beiarn og Skiippagurra som en del av forskningen sin.

Stolthet

Hun forteller at ungdom som har flyttet ut og folk i bygda er blitt stolte over festivalene sine.

– Kan festivalene føre til at folk flytter hjem til bygda si?

– Jeg har sett på folketall før festivalene ble skapt og nå i ettertid, og ser at det er mindre nedgang i folketallet nå. Men det kan ha andre årsaker, så det kan jeg ikke si noe om. Beiarn har for eksempel i samme periode innført gratis barnehageplasser, sier Vestrum.

Fem år før første festival i Beiarn var nedgangen i folketall på 100, fem år etter første festival var den på ni.  I Tana er tilsvarende tall 115 og 51.

Bakgrunn:

Vestrum jobber på Nordlandsforskning og tar doktorgraden på Handelshøgskolen i Bodø. Hennes doktoravhandling heter “Resource mobilitation process of community ventures - the case of cultural festivals in rural communities”. Studien er en del av prosjektet Farm Entre (Entreprenørskap I landbruket) som er finansiert av Forskningsrådet.